Herr Nilsen: Gratulerer med 25-årsjubileet

Oslo er i dag en av Europas mest spennende musikkbyer, med over 5000 musikkarrangementer i året. De gebrekkelige og hvithårede blant oss husker Rondo og Metropol, vi gråhårede husker Club 7, Malla, Jeppes, Sogn Jazzklubb og Oslo Jazzhus.

I glansperioden hadde vi hele ti jazzklubber i hovedstaden. I tillegg kom aktiviteten blant dem som holdt på med andre musikkformer. Norsk popmusikk har de siste årene tatt grundig av internasjonalt, og det årlige by:Larm trekker journalister og bransjefolk fra hele kloden. [frispark]

Blant ildsjelene for hovedstadens musikkliv kommer man naturligvis ikke utenom Espen Nilsen, gründer og innehaver av musikkpuben Herr Nilsen, med cirka 350 konserter i året, halvparten jazz og resten fra en ganske så mangefarget palett av musikksjangre.

Espen Nilsens musikkinteresse ble ifølge ham selv vekket da han ofte sto opp om morgenen til et hav av LP-plater, liggende ute på stuegulvet etter farens selskapeligheter. Arvelig belastet er han også, som nevø av Grethe Kausland.

Det endte med at han for 25 år siden tenkte: Hvorfor ikke starte noe selv? Et sted med bare bra musikk? I dag kan vi altså takke Ella-prisvinner Espen Nilsen og hans folk for å ha skapt en solid institusjon i norsk musikk. Spør gjerne musikere om deres favorittscene, og mange vil si Herr Nilsen.

Artister i alle formater

Bortsett fra noe uttak fra Musikkutstyrsordningen, har ikke stedet en krone i offentlig støtte. Det vil de heller ikke ha, fordi det kan gi føringer på hva slags musikk og hvilke artister som skal stå på scenen. Det ønsker de å bestemme selv.

Hva bidrar klubber som Herr Nilsen til for byen? I tillegg til all musikken er puben et kjærkomment møtested for musikere og musikkelskere i alle sjangre, og på skinnsofaen og ved bordene utenfor kan du så å si hver eneste kveld møte artister av alle formater over et glass (inkludert dine egne helter).

Jeg husker jeg en gang åpnet utgangsdøra på vei ut, og der sto Al Foster, stjernetrommis som har spilt med Miles Davis og andre storheter, på vei med sine cymbaler i hende. Jeg ble så starstruck at jeg holdt opp døra på vidt gap og utbrøt: – Welcome to Norway, Mister Foster!

Oslo har i tillegg en rekke andre musikksteder, som Blå, Mono, NasjonalJazzscene, Røverstaden og Cosmopolite for å nevne noen, men i området ved Tinghuset er det bare Herr Nilsen og Stopp Pressen som holder stand: Buckley´s måtte nylig ut av lokalene sine, etter at gården ble kjøpt opp av franske eiendomsspekulanter. Kapitalen bryr seg katten om blues.

Oslo Bluesklubb, som holdt til hos Buckley´s, er nå flyttet over til Sosialen i Møllergata, med ukentlige konserter. Innehaver av Buckley´s, Raymond Stubben, har imidlertid planer på gang, så det er bare å ønske lykke til.

Musikk er ikke gratis

Oslo som musikkby har enormt mye å glede seg over, med et aktivitetsnivå som en gang fikk en musiker til å utbryte: – Det er jo ikke så innmari lett å trekke folk når Paul Simon spiller i nabolokalet.

Ja, konkurransen er stor, kampen om publikum er steinhard, og det er dessverre en tendens til at mange folk de siste årene synes det er helt uproblematisk å betale over hundre kroner for en halvliter øl, men griner på nesa hvis det koster 250 å komme inn på en klubbkonsert.

Musikk og kultur er ikke gratis, selv om mange, spesielt fra piratnedlastergenerasjonen, synes å mene det. Vi oppfordrer dem i så fall til å sitte alene hjemme foran en dataskjerm med stjålet innhold, og sammenligne det med en kveld blant gode venner og topp musikk på konsert.

Vi er ikke i tvil om hva som er best. Og til Herr Nilsen: Gratulerer med 25-årsjubileet. Vi gleder oss til de neste 25!

Sjekk ut tidligere utgaver av Frispark.