— Urbant landbruk må bli mye mer tilgjengelig for alle i Oslo

Bærekraft må inkludere tre elementer: miljø, sosiale forhold og økonomisk bærekraft. Alle tre er like viktige, og må tas like mye hensyn til. Det er veldig utfordrende. Konvensjonelt landbruk, som ikke tar nok hensyn til biologisk mangfold, er ikke bærekraftig.

Gårder mister store deler av vekstene og innhøstningene sine på grunn av ekstremt og uforutsigbart vær. Sykdommer er også et stort problem. Dette går utover matsikkerheten.

• Les også: På Geitmyra finner kvinner sammen i et fellesskap for å dyrke jorda

Urbant landbruk styrker matsikkerheten

På grunn av økende klimaendringer er det viktig å se etter flere muligheter for dyrking av mat. Utbredt implementering av urbant landbruk vil sikre en kortere vei fra gård til kjøkkenet og gi oss bedre kontroll over vår egen matsikkerhet. I tillegg gir urbant landbruk folk muligheten til å delta og lære om hvordan maten blir dyrket frem.

Urbant landbruk har blitt et kjent begrep, og Oslo kommune har startet satsinger på urbant landbruk i prosjektet Spirende Oslo. Byen har 23 parsellhager i tillegg til felleshager, skolehager, andelslandbruk og plantekasser spredt utover i parkene.

Mer urban dyrkning må til

Ventelistene er flere år lange i noen av parsellhagene. Dette er et problem fordi det gjør at terskelen for å delta blir høy. Urbant landbruk må bli mye mer tilgjengelig for alle for at vi skal kunne oppnå en betydningsfull endring av hvordan vi skaffer oss mat. Både det å dyrke maten selv og det å kjøpe mat som er dyrket urbant eller lokalt, må bli oppfordret og tilrettelagt for.

I Munkeparken i bydel Gamle Oslo, er det en plantekasse med noen få squashplanter. Det er et skilt på kassen, der det står at du kan smake på det som gror der, ta med noe hjem, men også spare til naboene. Jeg lurer på hvordan dette er mulig i praksis, med en enslig kasse med så få grønnsaker i.

Det får meg til å lure på om Oslos tiltak for urbant landbruk bare er symbolske og ikke et tiltak som kan få til faktiske endringer eller fremgang.

Naboene kjemper for Bryn skolehage

Geitmyra skolehage og Bryn skolehage er blant de eldste skolehagene i Oslo. Begge har vært populære for alle folk i områdene for å møtes og dyrke egne grønnsaker. Steder som dette skaper hyggelige og inkluderende nabolag for alle. Jeg vil si at disse hagene kan være med på å gi en god følelse av fellesskap og et felles mål, noe som gjør dem verdifulle for området og Oslo som by.

Selv om Oslo påstår at de promoterer urbant landbruk, har kommunen sagt at de vil fjerne Bryn Skolehage fordi den ikke blir brukt nok. Nabolaget har avkreftet dette og startet blant annet en underskriftskampanje for å beholde hagen i flere generasjoner fremover.

Utbygging truer Geitmyra

Geitmyra skolehage står i fare for å miste dyrkbar jord på grunn av ny utbygging. Det skal bygges et matkultursenter, og et besøksdrivhus, noe som kan bidra veldig positivt til området. Det som er synd er at de planlegger å bygge det på dyrkbar jord, noe som bør bevares og brukes godt på de få stedene vi fortsatt har denne type jord i Oslo.

Våre voksende byer resulterer i færre dyrkbare områder, og i Norge har vi ikke store områder med dyrkbar jord i utgangspunktet. De mest egnede områdene finner vi i sørøst Norge, som også er hjem til vår hovedstad og største by, Oslo.

Kortere vei fra gård til kjøkken

Store deler av maten vi spiser i Norge, er importert fra andre steder i verden. Med en betydningsfull risiko for ekstremvær og andre kriser, er det risikofylt å være avhengig av andre lands matproduksjon i for stor grad. Jeg mener at lokalt urbant landbruk kan øke matsikkerheten og gjøre oss mer motstandsdyktige for fremtidige kriser ved å gi oss kontroll over egen matproduksjon og en kortere vei fra gård til kjøkkenet.

Oslo kommune må støtte urbant landbruk ved å beholde de skolehagene, parsellhagene og nabolagshagene vi har, og samtidig oppfordre og støtte utvidet implementering av denne typen landbruk i byen.

Potensialet for urbant landbruk som en løsning som er god for både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft er for god til å ikke bli utnyttet.