– Funksjonshemmede har krav på et fullverdig og selvstendig liv. Det betyr at de må få den hjelpen de trenger, sier Jørgen Foss. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
– Jeg vil personlig følge opp at funksjonshemmede i bydel Sagene får nok hjelp til å kunne leve fullverdig
Har du en funksjonsnedsettelse, er det et sjansespill hvor mange timer du får med personlig brukerstyrt assistent. Det avhenger av hvilken bydel du bor i.
Bydel Sagene skal være en inkluderende og mangfoldig bydel. Dette kommer tydelig frem i vår nye felles plattform for det rød-grønne samarbeidet. Skal dette være en realitet, må alle innbyggere få muligheten til å leve selvstendige liv.
For at Norges største minoritetsgruppe, funksjonshemmede, skal kunne ha denne selvstendigheten, må vi sørge for å ha en BPA-ordning som fungerer på brukernes premisser. I dag er det bydelen som avgjør om du får leve et fritt og selvstendig liv. Det forplikter!
Risikerer isolasjon
Den viktigste forståelsen av Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er at det er et likestillingsverktøy, ikke en helsetjeneste.
Det er viktig fordi mange trenger litt praktisk bistand for å kunne gjøre hverdagslige ting: Kle på seg om morgenen, gå på jobb, delta i frivillighet, gå på kafé med venner. Ting du og jeg og hvem som helst gjør, men som noen, på grunn av diskriminering, blir forhindret fra å gjøre. Små og store ting som utgjør selve livet med det aktivitetsnivået man ønsker.
Uten BPA, eller med for få innvilgede BPA-timer, blir nordmenn forvist til en isolert og passiv hjemmetilværelse. Slik skal det ikke være i bydel Sagene.
BPA er et sjansespill
Alt for ofte hører jeg om mennesker som blir utsatt for diskriminering her til lands. Dette kan vi ikke godta!
I dag er det slik at det er bydelene som styrer BPA-ordningen. Det betyr at BPA-tilbudet varierer fra sted til sted. Når man har en funksjonsnedsettelse er det et sjansespill, avhengig av hvilken bydel man bor i.
Noen bydeler forstår BPA, andre har ikke peiling. Altfor mange bydeler tror at BPA er en helsetjeneste. Det betyr at man bare får assistanse til det mest basale – de samme tjenestene som hjemmehjelpen tilbyr.
Men BPA er ikke hjemmehjelp. Det er frihet til å gjøre hva man vil i og utenfor hjemmet. Det vet jeg, ettersom jeg også jobber i Handikapforbundet. Men jeg forventer at dette også setter seg i ryggmargen til de som forvalter denne tjenesten i bydel Sagene, og alle andre bydeler.
En tredel får ikke nok hjelp
En undersøkelse fra Handikapforbundet i 2017 viser at 36 prosent av de spurte ikke får tilstrekkelig assistansetimer til å dekke sitt behov. 30 prosent må nedprioritere grunnleggende behov som tannpuss og dusjing. Hele 70 prosent må nedprioritere sosialt liv og fritid.
Det mest urovekkende er at dette gjelder for 100 prosent av de under 18 år. Ungdommer blir forvist til et liv i isolasjon og utestengelse. Det er uakseptabelt og kan ikke tolereres. Er dette et samfunn vi vil ha?
Jeg er glad for å være en del av et flertall i bydel Sagene som har sagt i vår plattform at bydel sagene skal: «Tilby brukere av personlig assistanse, også de med et mindre assistansebehov, de antall timer med personlig brukerstyrt assistent som de trenger».
Dette forplikter!
Sagene skal gå foran
Jeg kommer personlig til å følge opp dette. Jeg forventer at bydel Sagene skal være en foregangsbydel for inkludering. Da må alle ha muligheter til å leve selvstendige liv. Opplever du at du ikke får de antall timer du trenger for å kunne leve et fullverdig og selvstendig liv, må du klage og si klart ifra.
Si gjerne ifra til meg også! Selv om jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker, tar jeg det med meg, i min rolle som ombudsmann for alle som bor i bydel Sagene.
