– Det er min bønn for denne vinteren. At noe gjøres for de svakeste i Storgata

Det er tilrettelagt for kriminalitet i Storgata og Brugata i og utenfor Gunerius, virker det som. Verken trikken eller bussen går der lenger, og gatearbeidene tar aldri slutt. Det er utrygt der, og jeg føler på en stor sorg for menneskene som lever på gata der nede, i et miljø som bare blir verre.

Det er tragisk for Oslo, det er tragisk for innbyggerne og det er tragisk for Gunerius. Etter stengetid ligger det folk strødd ved inngangspartiet. Er det ikke mulig å ta vare på de svakeste her i denne byen? De syke og trengende.

• Les også: Ingen pågrepet så langt etter knivstikkingen i Storgata. Trolig ikke tilfeldig offer

Noe må gjøres

Ventelistene for avrusing, ettervern, hospitsplasser og kommunale leiligheter er lange. Det er min bønn, altså. For denne vinteren. At noe gjøres. Uteseksjonen strekker ikke til. Jeg vet Kirkens Bymisjon gjør en hel del, særlig nå i romjulen. Også andre instanser bidrar sterkt.

Men områdets gatebilde viser at det åpenbart ikke er nok. Folk som har greie på det, sier det er mange ganger verre enn Hamburg på 70- og 80-tallet. Innad i miljøet sier de det samme, at det har blitt ekstremt mye verre de siste åra.

I 2011 reise ansatte fra Oslo Kommune, Oslo Politidistrikt, og professor Helge Waal til fem storbyer i Europa, som hadde klart å bli kvitt de åpne rusmiljøene. De kom fram til følgende løsninger: Synlig politi 24/7, kommunale væresteder med hjelpetiltak og samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Det er nok statistikk å vise til, også. Men selv om ikke Thon eier bakkeplanet, eier han store deler av bygningsmassen i gata, og derfor gjør ikke kommunen noe. Er det sånn?

En tikkende bombe

Det har blitt skrevet mye om dette området i byen vår. Men det skjer jo ingenting? Jeg begynner å bli lei. I går gikk jeg i de trange smugene, forbi legevakta og hurtigmatrestauranten Grytelokket i Storgata.

Man bør kanskje holde seg unna, både på dag- og kveldstid. Men nei, det er ikke riktig overfor de som holder til i Storgata, ikke for oss, ikke for Teddy’s Softbar eller de andre dørene som ellers er åpne og som forhåpentlig overlever nedstengingen.

Brugata er en tikkende bombe, og det samme er Storgata. Man kunne satt opp skur med feltsenger utenfor Gunerius, et hvilerom med hjelpere som holdt åpent etter stengetid. Siden folk likevel ligger på bakken i hopevis utenfor. Som fraslengte el-sparkesykler. Hvem vil bli sammenlignet med det?