50-talls døde laks funnet i Lysakerelva. Brit tror hun vet årsaken

Veterinærinstituttet mener årsaken til sykdomsutbruddet er sammensatt, men trolig har høy temperatur i sjøen og i elvemunningen mye å si.

— Vibrioseutbruddet på laks i Lysakerelva er uvanlig. Det er en godt kjent sykdom, men laks er erfaringsmessig ganske motstandsdyktig mot sykdommen, sier Brit Tørud, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.

• Les også: - Det er en uke siden båndtvangen ble opphevet og våre hunder har nesten havnet i trøbbel fire ganger allerede

Oppdrettslaks er vaksinert mot sykdommen

Veterinærinstituttet har undersøkt flere døde laks fra munningen av Lysakerelva, og har kunnet påvise fiskesykdommen vibriose.

Før helgen hentet Lysakerelva fiskeforening sammen med elever og lærere fra Sollerudstranda skole ut 10-15 døde laks fra elva. I tillegg ble det innlevert noen skrubber. Resultatet av undersøkelsene av disse fiskene er ennå ikke klare, men alt tyder på at også disse laksene bukket under av vibriose.

Oppdrettslaks i merdene rundt kysten er vaksinert mot sykdommen, og Tørud kan fortelle at i tidligere tider var det ofte sei i merdene som bar sykdommen, men at selv uvaksinert laks kunne forbli symptomfri.

• Les også: Silja (33) trener fem hester som skal starte på derbydagen på Øvrevoll på søndag. Nå må ingenting gå galt

Høyere temperatur enn vanlig i Lysakerelva

Bakterien som er synderen her, heter Vibrio anguillarum. Og finnes over hele verden i sjøvann og brakkvann.

Veterinærinstituttet antar at høy vanntemperatur kan være en av årsakene til at laksen har pådratt seg sykdommen nå på sensommeren.

I sommer har vanntemperaturen i indre Oslofjord og i elvemunningene langt overskredet laksens trivselstemperatur som ligger mellom 7 og 17 grader. Elvevannet har hatt opptil 21 grader.

I årets tørre sommer med lav vannstand har laksen ikke kommet seg opp i elva, men flere og flere laks har samlet seg ved munningen.

Kjent sykdom hos saltvannsarter

— Stor tetthet av fisk, øker smittepresset, samtidig som laksen i elvemunningen er i en fase der den går fra å være saltvannsfisk, til å tilpasse seg ferskvann igjen. Dette kan føre til et nedsatt immunforsvar, sier Tørud.

Hun viser til erfaringer fra korona-epidemien, der i fikk lære oss at noen fikk sykdommen lett, mens andre fikk alvorlige sykdomsforløp.

Denne sykdommen er en del av naturens gang, og det er ingen som har skyld i utbruddet, mener Tørud.

Sykdommen er så vidt Veterinærinstituttet har er fart, ikke tidligere blitt beskrevet på vill laks, men det er en gammel og godt kjent sykdom hos saltvannsarter.

Åse Helen Garseth fagansvarlig villfiskhelse og seniorforsker 1110, på Veterinærinstituttet, skriver på deres nettsider at Vibrio anguillarum smitter primært fisk, krepsdyr og skjell.

Sykdom hos mennesker med nedsatt immunforsvar er likevel beskrevet. Fisk med vibriose kan fremstå både uappetittlig og uegnet som menneskemat, og bør uansett varmebehandles.

Det kan ikke utelukkes at katt og hund som spiser syk fisk får symptomer fra mage og tarm. Pattedyr, som mink og oter, og fugl kan bidra til å spre smitte ved å flytte med seg fisk.