DEBATT

Det trengs en lovendring på nasjonalt plan, slik at skolebygg og fritidstilbud blir rustet opp parallelt med boligbyggingen, ikke i løpet av 30-50 år etter at folk har flyttet inn i områdene, sier leder for Løren skole FAU, Bjørg Augestad Ims.
— Det er på høy tid at de som allerede har bosatt seg blir prioritert parallelt med at utbyggingen skjer, slik at barna våre får trygge og gode oppvekstområder, sier leder for Løren skole FAU, Bjørg Augestad Ims.

— Kjære eiendoms- og byfornyelsesetaten. Barnas oppvekst på Økern er nå! Ikke om 30-50 år

— Som foreldre er vi bekymret for barna som vokser opp mellom tungtrafikk, heisekraner og med få og midlertidige løsninger på Økern. Det trengs en lovendring slik at skolebygg og fritidstilbud blir rustet opp parallelt med boligbyggingen, ikke i løpet av 30-50 år etter at folk har flyttet inn i områdene.

Publisert

Hovinbyen er ikke bare Oslos, men Europas største byutviklingsområde. Dette området er planlagt å huse mellom 100-120.000 innbyggere.

Allerede nå bor det 6700 barn fordelt på 11 barneskoler i Hovinbyen. Og midt i dette området finner vi Økern, med skolene Løren og Refstad som til sammen har 1350 elever. Disse barna som nå er mellom 6 og 12 år.

I et intervju med bransjemagasinet Estate opplyser eiendoms- og byutviklingsetaten ved Jostein Øverby at byfornyelsesprosjektet har en tidshorisont på 30-50 år.

I 2030 vil de være 13 til 19 år og i 2050 vil de være 33-49 år. Deres oppvekst er nå! Ikke om 30-50 år.

Som foreldre er vi bekymret for barna som vokser opp mellom tungtrafikk, heisekraner og med få og midlertidige løsninger. Det er på høy tid at de som allerede har bosatt seg i byfornyingsområdet blir prioritert parallelt med at utbyggingen skjer, slik at barna våre får trygge og gode oppvekstområder.

Barn tilbys kun usikkerhet

I dag tilbys barn som flytter til Løren usikkerhet rundt hvilken skole de får plass på. Når de først har begynt på Løren skole, har de et uteområde som er mindre enn halvparten av den nasjonale normen og skolegården har for eksempel ikke avsatt plass til ballspill.

Denne skolegården er allerede skyggelagt i vest av prestisjeprosjektet Økern Portal. Nå foreslås det i tillegg boligblokker på inntil 12 etasjer på tomta i sør – dette vil frata elevene våre det lille de har av dagslys om vinteren.

Og usikkerheten fortsetter: Kapasiteten til idrettslaget er sprengt, vi mangler ungdomsskole og vi har ikke trygge områder hvor store barn kan møtes og oppholde seg.

Ledige tomter utnyttes ikke

Hasle-Løren IL er en stor og viktig aktør i nærmiljøet. De har et anlegg som stod klar i 1986 og hvor slitasjen er merkbar. Dette skal erstattes med et nytt flerbruksanlegg – en gang i fremtida.

Hockeymiljøet i Hasle-Løren er fritidstilbud for 350 barn og disse mister hallen sin mens det nye anlegget bygges. De vil dermed bli henvist til rotløs vanking mellom anleggsområdene, fordi ledige tomter ikke utnyttes til fordel for barn og ungdom.

Midt på Økern ligger det nemlig to store tomter som Oslo kommune eier, «svømmehalltomta» sør for Løren skole og «BAMA-tomta» mellom Løren og Refstad skoler. Her skal det bygges et parkanlegg, en ungdomsskole, en flerbrukshall og over tusen nye boliger.

Men på grunn av forsinkelser i planarbeidet har vi fått en midlertidig gjenbruksstasjon for byggematerialer på denne tomta nå.

Det planlagte parkanlegget er dessuten blitt betydelig mindre, det meste er nå i forbindelse med en eksisterende turvei. Nytt parkareal inkluderer en kuppel til ekstremnedbør – forkledd bak eufemismen «vannspeil».

Midlertidig

«Midlertidig» er et ord barna rundt Økern lærer tidlig, vi har midlertidig svømmehall, barna på Refstad blir midlertidig busset til midlertidige lokaler i gamle Bredtvedt videregående skole, seks kilometer lenger øst i Groruddalen og elevene får midlertidig skoleplass i midlertidige brakker på Årvoll skole når de skal over til ungdomstrinnet.

Utearealer som kunne vært brukt til glede for nærmiljøet er midlertidig parkeringsplass for brøytebiler og nå - midlertidig gjenbruksstasjon. At dette genererer mye unødvendig og farlig trafikk på en skolevei, må de leve med. Det er tross alt bare midlertidig.

Grønne tak gir ikke barn og unge trygge plasser å møtes

I dialog med de kommunale etatene argumenterer de med grønne tak og bakhager i bolig- og næringsbygg. Dette gir beplantning, men det løser ikke problemet med at barn og ungdom trenger trygge steder å møtes for å drive med uorganiserte aktiviteter.

En bakhage, innrammet av blokker, oppleves som privat uteområde – noen borettslag og sameier har til og med skilt som informerer om dette. Et grønt tak har begrenset åpningstid og er lite tilgjengelig for publikum, da man må gjennom bygninger for å komme dit.

Grønne tak og bakgårder erstatter ikke offentlig tilgjengelige uteområder hvor store barn og ungdom kan møtes for å få lov til å drive egenorganisert aktivitet.

Dagens praksis i Oslo kommune er å ikke bygge skoler før elevene faktisk har flyttet inn og har adresser i skolenes inntaksområde. Derfor lider vi under at både lovpålagt infrastruktur, som skole og sosiale tilbud til barn og ungdom lar vente på seg.

Her trengs en lovendring på nasjonalt plan, slik at skolebygg og fritidstilbud blir rustet opp parallelt med boligbyggingen, ikke i løpet av 30-50 år etter at folk har flyttet inn i områdene.

Powered by Labrador CMS