— SiO går med millionoverskudd. Allikevel klarer de ikke å redusere husleia. Hvor er ansvaret for studentvelferden vår?

SiO påstår at å redusere husleia på studentboligene er et urettferdig og for lite universalistisk tiltak. Styreleder Jonas Virtanen påpeker i tillegg at vi som allerede bor i studentboliger er heldige, sammenlignet med de som må leie privat.

Dette er en logikk vi forventer å høre fra noen som tenker at studentene bare må være fornøyd med det de får. Men vi forventer ikke å få den samme logikken fra selve studentsamskipnaden, som har som formål å være til for å sikre studentenes velferd.

Les også: — Studentene sliter, får ingen støtte fra NAV og mister deltidsjobbene sine. Vi krever lavere husleie fra SiO

De fleste ønsker billigere boløsninger

Det er rimelig å tro at alle studenter i Oslo i utgangspunktet ønsker et boligtilbud fra SiO, men rett og slett ikke får det.

Så langt har over 1700 signert oppropet #reduserhusleia på SiO sine studentboliger. SiO svarer på oppropet ved å påpeke at det kun er 1 av 5 studenter som bor i studentbolig.

At bare 1 av 5 studenter bor i studentboliger betyr bare at SiO ikke har nok studentboliger. Det kan derfor ikke brukes som et argument mot å redusere husleia.

Merkelig argumentasjon

Ifølge SiO er ikke studentboligene et tilbud som når "bredt" nok ut til nok studenter. SiO prioriterer i stedet å bruke penger på digitale tilbud, som de hevder når ut til fler. Men disse er det få som benytter seg av.

SiO svarer at ved å sette ned husleien vil de som ikke bor i SiOs boliger, men benytter seg av SiOs andre tjenester, i praksis måtte betale for at andre får redusert husleie.

Dette argumentet holder ikke. Når ressurser skal fordeles rettferdig vil det alltid være tilbud noen betaler for, men som de selv ikke benytter seg av.

Setter markedet foran studentvelferden

Videre henviser Virtanen til SiOs budsjetter og påpeker at det ikke er bærekraftig å sette ned leia. Dette tviler vi på.

SiO har et usedvanlig høyt driftsresultat for 2019 på 256 millioner kroner. Dette kommer av at de har solgt studentboliger, noe som burde bety at de har råd til å redusere husleia — spesielt når vi står midt i en krise.

SiO er ikke underlagt offentlighetsloven, slik demokratiske organisasjoner burde være. Dette gjør det umulig for studenter som ikke er interne i studentbyråkratiet å få tilgang til SiOs budsjett. Demokratisk påvirkning på SiO via organer som Velferdstinget krever offentlig innsyn. Dette unngår SiO idag, fordi de hevder at man må ta hensyn til markedskonkurranse. Dette viser igjen hvordan de setter markedet over studentvelferden.

Kan ikke avfeie oppropets betydning

SiO svarer i tillegg at de ikke kan basere beslutningene sine på meningsmålinger eller opprop. Dette viser hvor lite villige de er til å høre på studentene.

De stiller også spørsmålstegn ved hvor mange som har signert oppropet som ikke selv bor i studentbolig.

Svaret på dette er faktisk en del. Men det gir ikke oppropet og deltakelsen til de som har signert mindre betydning.

SiO har ansvar i boligpolitikken

Som tidligere nevnt, tror vi de fleste studenter har et ønske å få bo i studentbolig. Men mange blir i stedet dessverre tvunget til å kjempe på det private markedet mens de står og venter i SiOs lange boligkø.

Mange har valgt å legge igjen kommentarer hvor de beskriver hvorfor de signerer oppropet. De fleste av disse bor i SiO studentboliger, eller har gjort det før. Deres erfaringer, meninger og grunner til å signere, er derfor ikke uten betydning.

SiO er en del av et boligmarked, og er en viktig aktør her. SiOs ståsted og standard på boligmarkedet påvirker derfor alle, ikke bare de som bor i studentboligene. For å sitere en av de 1768 som har skrevet under på oppropet:

— Om man klarer seg gjennom en pandemi, skal ikke avhenge av pappas lommebok.