DEBATT
Vi lever i en verden der faren for at noe alvorlig kan skje med oss er mye større enn for bare noen få år siden, påpeker Kristian Dragland.
Foto: Frederik Ringnes / NTB og Privat
– Jeg er opptatt av beredskap ved en større samfunnskrise. Men blir latterliggjort og idioterklært
- Til dere som har makten, tenk også på oss som bor kommunalt når dere tenker samfunnsberedskap. Husk at en av måtene å definere hvor høyt utviklet et samfunn er, er ved å se hvor godt det tar vare på sine svakeste og mest utsatte.
Jeg er en av de som er så uheldig, eller heldig, alt etter
hvordan man ser det, at jeg bor i en kommunal leiegård i Oslo. Jeg har her
gjort meg opp en del tanker og erfaringer angående beredskapen i blokka vår, i
tilfelle en større samfunnskrise.
Mens jeg skriver denne teksten, ser vi et ekstremt regnvær utspille
seg. Jeg mener to tiltak bør settes ut i livet så raskt som mulig.
- Det offentlig bør finansiere innkjøp av små
beredskapslagre med livsnødvendigheter som vann, mat varmekilder og lyskilder
til bruk for beboerne i tilfelle en større krise. Disse lagres på egnet sted i
de enkelte leiegårdene.
- Det investeres i solcelleanlegg som monteres på
takene av disse leiegårdene.
- Har for store problemer i livene våre
Her er hvorfor jeg mener dette er gode ideer.
Forslag 1: Myndighetene sendte allerede i 2018 ut en
brosjyre med anbefaling om at alle husstander burde ha egne beredskapslagre med
forsyninger til tre dager lagret i hjemmet sitt. Men alle vi som bor sånn vil
få problemer med å gå til innkjøp av et slikt lager.
Det skyldes den personlige økonomien vår. Det er dyrt for
oss å finansiere dette selv, med de satsene for offentlige stønader som gjelder
nå. I tillegg har en del av beboerne i kommunale leiegårder såpass store
problemer i livene sine at de vil ha problemer med å innse viktigheten av å
kjøpe inn dette selv. For eksempel noen av de som har rus- og psykiatriproblemer,
sånn som meg selv.
Mange av beboerne i kommunale leiegårder har også fysiske
helseutfordringer som gjør dem ekstra utsatte hvis det skulle skje noe, for
eksempel eldre mennesker med diverse helseproblemer.
- Jeg minner om strømkrisen
Forslag 2: Hadde det blitt montert solcelleanlegg på taket
av kommunale leiegårder, ville disse kunne fungert som en nødforsyning med
strøm i tilfelle strømbrudd. I tillegg ville de kunne hjulpet godt på økonomien
vår, resten av tiden, ved å spe på strømregningen.
Jeg minner om strømkrisen som vi nettopp har vært igjennom.
Oslo kommune er allerede i gang med å montere
solcellepaneler på offentlige bygg. Men jeg mener de begynner i helt feil ende
når de har valgt å starte med de byggene der dette er mest lønnsomt, fremfor å
satse på de byggene der behovet er størst, som i kommunale leiegårder og
omsorgsboliger.
- Jeg ble latterliggjort og idioterklært
Jeg har henvendt meg til både Boligbygg, bydelen, Leieboerforeningen
og partiet Rødt med forslagene mine, uten å få særlig gehør for dem.
I kontakten med Boligbygg og bydelen følte jeg heller at jeg
ble latterliggjort og idioterklært da jeg kontaktet dem om saken. For min egen
og dyrene mine sin del, så har jeg sikret meg. Jeg har hatt et lite nødlager
med mat og vann til oss helt siden den første brosjyren kom i posten for fem år
siden.
I fjor var jeg så heldig å få en større etterbetaling med
skattepenger. Noe av dette brukte jeg til å kjøpe ekstra matlager, ekstra
vannlager, parafinovn, kokeapparat, lys og batteriradio. Jeg har nå forsyninger
til meg selv og dyrene, som burde rekke til noen uker eller kanskje en måned,
hvis det skulle skje noe.
Men jeg er ikke så kjip at jeg ikke vil dele av dette med
naboene mine under en eventuell, større samfunnskrise. Så lageret vil fort være
vekk, om det skal fordeles på 18 leiligheter, ikke bare min.
- Jeg laget et regnestykke
Det er ikke særlig dyrt å gå til innkjøp av slike lagre. Jeg
satte på eget initiativ opp et lite regnestykke og fant ut at det går an å
komme i mål med ca 10.000 kr til blokka vår. Vi vil da ha vann og mat til tre
dager, i tillegg til varmekilder, lys og kokeapparater.
Det mener jeg er en relativt beskjeden sum. Det krever
heller ikke mye vedlikehold, da matvarene jeg har brukt i eksemplet mitt er slike
som kan lagres lenge (havregryn, posesuppe, knekkebrød etc).
- Tenk på oss mest utsatte
Når det gjelder solceller, så koster jo det en del mer, men
som jeg var inne på, er kommunen allerede i gang. Her handler det om å prioritere
litt annerledes.
Vi lever i en verden der faren for at noe alvorlig kan skje med
oss er mye større enn for bare noen få år siden. Jeg minner om klimaendringer,
krig i Ukraina, fare for krig i Sørkinahavet, folkevandringer og faren for
større eller mindre samfunnskollapser som følge av summen av alt dette.
Til slutt vil jeg komme med en anbefaling til de som har
makten til å gjøre noe med dette: Tenk også på oss som bor kommunalt når dere
tenker samfunnsberedskap. Husk at en av måtene å definere hvor høyt utviklet et
samfunn er, er ved å se hvor godt det tar vare på sine svakeste og mest utsatte
individer.