— Det flytter inn og ut gjennomsnittlig to familier per måned. Det fører med seg opphopning av innbo og søppel foran porten der søppelkummene står, sier Frode Svane. Her fra en kommunal gård i bydel Sagene.Foto: Paul Torvik Nilsen
Oslo har et etterslep på 3,5 milliarder til vedlikehold av kommunale boliger. Men mye av leieinntektene fra beboerne går til helt andre formål
— Boligbygg ligger flere milliarder kroner på etterskudd med vedlikehold av kommunale boliger. Men beboerne i kommunale gårder betaler husleie som går til alt annet, til barnehager og andre tjenester i byen, og ikke til å vedlikeholde de kommunale gårdene.
— Oslo kommune har et etterslep på nærmere 3,5 milliarder for å kunne vedlikeholde kommunale boliger, men bruker leieinntektene fra beboere til helt andre formål.
Det sier representant for Rødt i Sagene bydelsutvalg, Reza Rezaee, etter at et enstemmig bydelsutvalg torsdag kveld vedtok å henvende seg til Boligbygg og det nyetablerte Oslobygg med omfattende tiltak for å bedre forholdene.
Tallet har bydelsutvalget hentet fra Boligbyggs egen Årsrapport for 2020, hvor foretaket også oppgir at vedlikeholdsetterslepet for ifjor er cirka 400 millioner mindre for enn for 2019.
I årene 2016-20 har Boligbygg ifølge sine egne årsrapporter brukt drøyt 1,4 milliarder kroner på vedlikehold.
Hva er vedlikeholdsetterslep?
Et etterslep er noe som skulle vært gjennomført, men som ikke er gjennomført.
For forvaltning av bygninger, brukes ordet til å beskrive gapet mellom planlagt vedlikeholdtiltak ifølge vedtatte standarder og planer, og det som faktisk er gjort.
Eksempel: Et borettslag har en vedlikeholdsplan som sier at vinduene må skrapes og males hvert tiende år for å hindre forfall. Dette koster 500 000 kroner. Vinduene males i 2010, men ikke i 2020. Da har borettslaget et vedlikeholdsetterslep på 500 000 i 2021.
Boligbygg drifter og forvalter Oslo kommunes rundt 11.500 kommunale boliger. Sagene er den bydelen med flest kommunale boliger, totalt 2108 boenheter. Kommunen mottar hvert år flere hundre millioner kroner i et såkalt konsernbidrag fra Boligbygg, beløp som ikke er øremerket.
I 2016 var konsernbidraget 390 millioner og i 2020 312 millioner kroner. Samlet er det overført 1,775,8 milliarder kroner fra Boligbygg i perioden 2016-20. Det beløpet utgjør alene med andre ord like mye som halvparten av det som trengs for å ta igjen manglende vedlikehold i de kommunale bygårdene.
Reza Rezaee (Rødt) mener Oslo kommune bør bli flinkere til å ta vare på de kommunale gårdene i byenFoto: Paul Torvik Nilsen
— Dette er penger som bystyret og kommunen i all hovedsak bruker til andre formål. Leieinntekter fra beboerne i går til alt annet enn vedlikehold av kommunale boliger og bomiljø, påpeker Rezaee.
Setter ikke sin fot i kommunale gårder
I bydelsutvalgets åpne halvtime fikk bydelspolitikkerne sine pass påskrevet, da beboer Frode Svane fra gårdskomiteen i en av Sagenes største kommunale gårder, holdt et innlegg om tilstanden:
— Hvor mange av dere i bydelsutvalget har noen gang tatt dere en tur inn i Storegården for å ta en prat med beboerne der? Vi ville satt stor pris på om dere stakk innom en gang iblant, sa Svane, før han kom med kraftige refs av politiske forsømmelser og sviktende oppfølging av bomiljøet i de kommunale gårdene.
— Den tekniske boligkvaliteten må sikres og forbedres. Det trekker fra vinduene, og det er ekstremt gulvkaldt i førsteetasje. Det trengs mer isolasjon både mot kjeller og loft. Bydelsutvalget framsatte, så vidt meg bekjent, i fjor, et muntlig forslag ( såkalt verbalforslag, red. anm.. ) om å sette i gang et arbeid med bomiljøet i de kommunale gårdene. Hvor ble det av denne satsingen? spurte Svane.
Beboerne organiserte for noen år siden på eget initiativ en gårdskomité med sikte på å bedre bomiljøet i den kommunale bygården Sandaker storegård, som var herjet av tydelig forslumming, kriminalitet, narkotikaomsetning, fyll og bråk. I dag blomstrer det og er liv og røre i bakgården.Foto: Paul Torvik Nilsen
Etterlyser plan for boligsosialt arbeid
— Vi savner en gjennomføring og en oppfølging av en boligmelding fra administrasjonen. Allerede våren 2017 ble det i bydelsutvalget fattet et vedtak om at det skal etableres en medvirkningsarena, og at det skulle fremmes en helhetlig plan for det boligsosiale arbeidet i bydelen, sa Frode Svane.
— Når 300-400 millioner kroner blir innbetalt som Boligbyggs konsernbidrag til Oslo kommune hvert år, er det ikke rett og rimelig at store deler av dette beløpet blir brukt til nødvendig vedlikehold og utviklingsarbeid i kommunale boliger? Bydel Sagene bør gå foran. En grundig lokal boligmelding og en skikkelig oppfølging må på plass. Sagene må gå foran og vise vei, krevde Svane.
Foreslår en rekke tiltak
Det var fullt på innbyggerbenken da Sagene bydelsutvalg holdt møte i samfunnshuset. Til høyre i blå genser, Frode Svane.Foto: Paul Torvik Nilsen
Bydelsutvalget merket seg innlegget i den åpne halvtimen og fattet følgende enstemmige vedtak:
Bydelsutvalget i bydel Sagene ber Oslobygg KF om en oppdatert oversikt over det generelle vedlikeholdssettslepet i bydelens kommunale boliger. Vi ber også om en vurdering av muligheter for tiltak som vil gjøre boligene mer energieffektive, så som isolering, skifte av vinduer etc..
Bydelsutvalget gir Boligbygg om å prioritere effektiv kommunalisering og etterisolering av boliger og søke Enova -tilskudd det er mulig.
Bydelsutvalget anmoder Oslo kommune om å øremerke en del av overskuddet fra kraftselskapet Eidsiva Energi til vedlikehold av kommunale boliger.
