Kommunerevisjonen med knusende dom over brukerstyrt personlig assistanse i Oslo. — De forstår ikke belastningen

Kommunerevisjonen kom i oktober med en rapport om Oslo-bydelenes praksis knyttet til tildeling og oppfølging av vedtak om brukerassistert personlig assistanse (BPA).

Den ferske rapporten gir kraftig kritikk til Oslos håndtering av BPA. Det konkluderes med at det er store mangler i ordningen. Rapporten avdekker forskjeller i praktisering og forståelse av regelverket i vedtak om brukerassistert assistanse mellom bydelene og mellom saksbehandlere innenfor samme bydel. Det er også dokumentert store avvik mellom rapportert behov for assistanse og kommunens og bydelenes vedtak.

• Les også: Volden i Oslo-skolen: Arbeidstilsynet truer med dagbøter

Må passes på hele tiden

Åse Torborg Havn Gilleberg forteller at sønnen mangler impulskontroll.

— Han må følges med på hele tiden og har null respekt for vann og biler. Han klatrer lett over gjerder. Selv om vi følger med hele tiden, har han klart å stikke av fra oss flere ganger, sier moren.

Gilleberg sier de er tildelt fire timer bistand i uken, mens behovet er det tredobbelte.

— Problemet er at han tar alt fokuset, så det blir for lite tid igjen til våre to andre barn. Spesielt i helgene og når jeg jobber turnus, kunne vi tenkt oss mer avlastning. Og det bør være minst to-tre timer per gang, da det er vanskelig å få en assistent til å komme bare for en time.

— Jeg har valgt å gå ned i stilling for å følge opp sønnen, men ønsker å jobbe fullt, sier Gilleberg.

Hun forteller at underlaget for tildelingen av BPA var et telefonintervju. Det er ikke foretatt en funksjonsvurdering av lege eller andre.

– Jeg er helt uenig

Bydelen sier imidlertid at det er helt normalt at småbarnsforeldre i en periode velger å jobbe redusert. I kommunens vedtak heter det at utgangspunktet for vurderingen er hva som er normal foreldreomsorg ut ifra barnets alder:

«På bakgrunn av dette mener bydelen at det ligger innenfor den normale foreldreomsorgen å få hverdagen til å gå opp når man har tre barn i småbarnsalder. Bydelen vurderer ikke at NN sin funksjonsnedsettelse hindrer mor i å være i arbeid, men at det er en krevende småbarnstid, slik det er for småbarnsfamilier. Det er heller ikke uvanlig at noen foreldre velger å jobbe redusert i småbarnstiden».

— Jeg er helt uenig i dette, og jeg tror ikke kommunen forstår hvor mye ekstra belastning det er å ha et barn med Downs syndrom, sier Gilleberg. Hun forteller at de fikk innvilget fire timer bistand hver uke i januar i år. De klaget på vedtaket, og først etter ti måneders venting fikk de svar. Bistandstiden på fire timer ble opprettholdt.

— Vi gir oss ikke, så vi har skrevet en ny klage til Statsforvalteren (klageinstans for mange kommunale vedtak, red.anm..), sier Gilleberg.

Gilleberg sier at kommunen også kan tilby avlastningshjem, som kan ha sønnen i helger innimellom, men de ønsker ikke å sende ham bort. De får også 16 timer med spesialpedagog i barnehagen.

Tung kritikk fra kommunerevisjonen

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en betegnelse som brukes om organisering av praktisk og personlig bistand for personer med nedsatt funksjonsevne og stort bistandsbehov. Målet med BPA er å bidra til at personer med funksjonsnedsettelse får et aktivt og mest mulig uavhengig liv.

I Oslo har bydelene ansvar for å tildele og følge opp ordningen. Ved utgangen av 2020 var det 531 brukere med BPA i Oslo.

Kommunerevisjonen har hatt spesielt fokus på bydelene Gamle Oslo og Nordstrand. Spesielt bydel Gamle Oslos saksbehandling får hard medfart i rapporten. Undersøkelsen viser at Bydel Gamle Oslo ikke hadde en tilfredsstillende praksis knyttet til tildeling og oppfølging av vedtak om BPA.

— Bydel Gamle Oslo sikret ikke alltid tilstrekkelig kartlegging og vurdering før vedtak ble fattet, heter det i rapporten.

— Videre tyder undersøkelsen på at bydelen ikke alltid rettet seg etter anførsler fra Statsforvalterens klagesaksbehandling utover i den enkelte sak, og at systemet for oppfølging av leverandører ikke var tilstrekkelig. I begge bydelene var det mangler og svakheter ved brukermedvirkning, dokumentasjon og begrunnelse av vedtak.

Rapporten påpeker videre at bydel Gamle Oslo ikke alltid sikret tilstrekkelig kartlegging av saker før vedtak ble fattet og at de i flere tilfeller vurderte at BPA ikke var hensiktsmessig, selv om søker oppfylte vilkårene.

Det er i begge bydeler få spor av medvirkning utover at bruker ble hørt i kartleggingssamtalen.

Det er stor variasjon i bydelenes svar på Kommunerevisjonens vignettundersøkelse, hvor bydelene blir bedt om å saksbehandle fiktive søknader om BPA og fatte et tenkt vedtak i hver sak. Undersøkelsen synliggjør forskjeller i bydelenes vurderingspraksis. Dette gjelder blant annet ulike vurderinger i saksbehandlingen av hvorvidt brukeren i det hele tatt får tilbud om BPA samt forskjeller i tildelt timeomfang.

Møter brukere med mistenksomhet

Rikke Danielsen, leder for Handikappede barns foreldreforening i Oslo, sier at det er fryktelig trist at det skal være så store forskjeller i saksbehandlingen.

— I møte med det offentlige blir man etter min erfaring ofte møtt med mistenksomhet, og vi føler at saksbehandlerne vokter sin egen pengesekk.

Ifølge Danielsen er de største problemene at mange ved søknad får mellom halvparten og en tredjedel av det man ber om av bistand. Videre er det i henhold til kommunens praksis vanskelig å få bistand for små barn.

— De legger til grunn at små barn uansett trenger kontinuerlig tilsyn av foreldre, sier hun.

Vrang saksbehandler

Danielsen sier at folk er kjent med at kommuner og bydeler praktiserer regelverket ulikt. En del flytter derfor til andre kommuner eller til en annen bydel for å få den hjelpen de trenger.

– Men får man en vrang saksbehandler er man like langt. Man kan jo håpe at ting bedrer seg nå framover, men jeg er usikker på om det er lov å håpe, sier hun.

Avdelingsdirektør for mestring og helse, Anna Ryymin, har på vegne av bydel Gamle Oslo nylig utarbeidet et notat til bydelsutvalget, der de med utgangspunkt i kommunerevisjonens rapport skisserer en rekke tiltak.

Stikkord er omorganisering, kompetansehevende tiltak, gjennomgang av rutiner, herunder nye rutiner for samhandling med brukere. Det skal legges mer vekt på barns medvirkning. Videre skal man i større grad jobbe for en mer helhetlig behandling av klagesaker. Bydelen ønsker også å ta initiativ til tettere samarbeid med en eller flere større bruker- og interesseorganisasjoner.

Les også: - Bydel Gamle Oslo sendte bekymringsmelding til barnevernet som trussel da mor leverte klage