DEBATT

Kveldslys i Observatoriegata nedenfor Solli plass.
Kveldslys i Observatoriegata nedenfor Solli plass.

— Ja til mer klassisk arkitektur i Fjordbyen

— Hvorfor kan vi ikke bygge flere nybygg i Oslo som faktisk avslører noe om hvor i verden vi bor, og hvilken historie vi har? spør Maria Zähler (FrP).

Publisert

For tiden foregår det en debatt om hvordan den siste delen av Bjørvika, Grønlia, skal utvikles. Det kommer mange gode innspill fra engasjerte Oslo-borgere. Flere av dem virker fornuftige. Lara Prohic (16) og Dino Juhas (15) sier blant annet til Vårt Oslo at de ønsker mer klassisk arkitektur.

Dette må sies flere ganger! Vi bør ikke avsondre Fjordbyen fra Oslos klassiske bygårdsarkitektur i resten av den indre byen. Klassisk arkitektur, eller arkitektur som bygger videre på den klassiske arkitekturen i Oslo, bør prege kommende utviklingsområder i Fjordbyen, som Grønlia og Filipstad.

— Folk foretrekker klassisk arkitektur

Det er fantastisk at vi åpner byen mot fjorden. Vi har også noen gode eksempler på moderne arkitektur i Oslo. Operaen og Barcode fungerer bra og står som symboler på en ny tid for hovedstaden vår. Oslo skal ut av skyggen til våre nabohovedsteder. Men da må vi også i større grad inkorporere klassisk arkitektur i nye byggeprosjekter.

Forskningen taler sitt klare språk. Folk foretrekker den klassiske arkitekturen. Noen henger seg opp i høyder, og er sterkt imot høyhus. Jeg tror det er feil fokus. Det som kjennetegner arkitekturen som preger Oslos vakre bydeler, som Grünerløkka og Frogner, er at det er detaljer som gir liv. Det er variasjon, men det er også orden og symmetri. Det er søyler. Det er pedimenter. Det er ornamenter. Sånt er godt for trivselen. Det er en kjensgjerning.

Moderne arkitektur er ensartet

Og det henspeiler faktisk også på vår historie, vår politiske og filosofiske arv, og våre idealer om folkestyre, lov, rettsstat og beskyttelse av enkeltindividet i tillegg. Det gir seg til kjenne i de stilartene som er inspirert av antikkens Hellas og Roma, som har preget vår del av verden siden vi kom ut av middelalderen. Og det er riktig og viktig at akkurat dette gjenspeiles i arkitekturen i vår hovedstad, landets politiske sentrum. Problemet med moderne arkitektur er at den er ensartet og historieløs. Den er jo klin lik, i Tokyo som i Los Angeles som i Oslo.

Vi ser nå også en tendens til at Fjordbyen blir en by utenpå byen, avgrenset fra resten av indre by, i stor kontrast. Da binder vi ikke sammen en helhet. Skal vi virkelig åpne byen mot fjorden, må vi skape en følelse av sammenheng. Fjordbyen må oppleves som en del av Oslos bykjerne. Da må klassisk Oslo-arkitektur også synes fra fjorden.

— Sørenga er ikke særlig innovativ

Klassisk arkitektur vinner nå frem i flere land rundt oss. Det hadde vært utrolig spennende om Norge og Oslo, i stedet for å komme haltende etter som vi har gjort mange ganger før, faktisk gikk i front. Å bygge mer klassisk betyr ikke å bygge stilkopier. Det er et fordummende argument. Dette handler å bygge nytt og konstruere nye former, basert på og inspirert av tidligere stilarter. Å fornye oss selv.

Det er også nytenking. Innovasjon må ikke handle om å bryte brutalt med all tidligere utvikling. Faktisk vil jeg påstå at det i dag ikke er særlig innovativt å bygge i Sørenga-stil. Det er mer nytenkende å finne på noe nytt og spennende, med mer særpreg og historisk referanse. En fornyelse av oss selv og det vi har av historie å bygge nytt på, i stedet for å kaste alt på sjøen, som man gjorde med modernismens inntog.

— Mer menneskevennlig arkitektur

Nå må vi ha mer menneskevennlig arkitektur, som sier noe om hva Oslo er. Dette er også en hovedstad, og vi må våge å regjere litt. De vakreste byene ble bygget med en god porsjon selvtillit. Det er ingen grunn til at ikke Norge kan ha den vakreste hovedstaden i Nord-Europa. Det eneste som hindrer oss, er oss selv.

Ja til mer klassisk arkitektur til folket. Ja til mer klassisk inspirert arkitektur i Oslo og i Fjordbyen. Ja til nye stilarter med historisk basis!

Powered by Labrador CMS