DEBATT
Folk i sentrum ønsker å bo "oppå" hverandre. La dem gjøre det, mener skribenten.
Foto: Fredrik Hagen / NTB og John Tekeridis / Pexels
– Dagens leilighetsnorm er singelfiendtlig og usosial
Å tro at dagens leilighetsnorm er til gode for vanlige folk, blir litt som å tro at man kan forby økonomiklasse på fly, og at folk da automatisk får råd til å fly business.
Leilighetsnormen av 2013 innebærer blant annet at maksimalt 35 prosent av boligene i indre by (minus Frogner) får være på 35 til 50 kvadratmeter, og at minst 40 prosent av leilighetene må være over 80 kvadratmeter store.
Her skurrer det, og det skurrer noe så veldig også. Det virker som om politikerne i partiene på venstresiden, som slåss med nebb og klør for å beholde dette regelverket, ikke forstår hvordan befolkningen i Oslo er satt sammen.
Det fungerer fint
Den vanligste husholdningstypen i Oslo er aleneboende. Og det er nettopp de indre bydelene der flest bor for seg selv. For eksempel var det i 2020 slik at 57 prosent av husholdningene på St. Hanshaugen var singelhusholdninger.
Jeg vet ikke helt hvor godt vant politikerne som forsvarer leilighetsnormen er, men det er faktisk ikke slik at en leilighet på 30 til 50 kvadratmeter er forferdelig trang å bo i for én person. Tvert imot. Det fungerer helt fint.
Ønsker å bo tett
Kanskje er det hyggelig å kunne breie seg ut på 80 kvadratmeter, om man har råd til så mye plass så sentralt. Men for mange single Oslo-borgere handler det å bo i indre by om å ha nærheten til alt, tilbudene, kulturen, det urbane livet tett på.
Man har tatt et valg om å bo der folk bor «oppå» hverandre. Man gjør det fordi det har sine fordeler, og man vet at det også betyr at det vil være særdeles dyrt å ha mye plass alene.
Man kan simpelthen ikke trylle det slik at det blir like lav kvadratmeterpris i indre Oslo by, som det er i mer perifere områder i osloregionen.
Singelfiendtlig
Og alene er mange, frivillig eller ufrivillig. Da er det rett og slett urettferdig at politikerne i Oslo forbyr og begrenser bygging av boliger single Oslo-borgere har råd til, nettopp i de områdene der mange unge, single mennesker bor og ønsker å bo.
Dette er et av de verre eksemplene på hva innpåslitne politiske reguleringer kan medføre. Det er rett og slett singelfiendtlig politikk.
Det bygges for lite
Boligpolitikk vil bli et av de mest sentrale politikkområdene frem mot valget i 2023. Det er bare blitt vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i hovedstaden vår, og de aller fleste vil nok være enige i at det er viktig å sikre at vanlige folk også bør kunne eie sin egen bolig.
Det bygges ikke i nærheten av nok boliger. Oslo er dårligst blant de store kommunene i å bygge nye boliger, og i boligbyggebransjen frykter man at kun de med velfylte lommebøker vil ha råd til å bo her.
Derfor må vi få på plass politiske løsninger som gjør at det bygges nok boliger, og at det bygges nok boliger folk har råd til og etterspør. Det greier ikke dagens politiske ledelse på Rådhuset. Særlig ikke når de tviholder på en rigid leilighetsnorm som begrenser bygging av boliger til single, unge mennesker i indre by.
Leilighetsnormen i Oslo er moden for å mykes opp. Den medfører rett og slett at det ikke bygges nok boliger av den typen folk har råd til og etterspør.