– Byen trenger mange flere boliger. Dagens byråd er en bremsekloss

I 1948 var det 100 000 flere personer som bodde innenfor Ring 2 enn det det er i dag. Mye av grunnen er at det som er kontorer i dag, var leiligheter før. Det er mer enn nok rom for at Oslo kan vokse som by med mange flere innbyggere.

I Sykepleierindeksen (2019), fra Eiendom Norge, har det kommet noen skremmende tall for alle oss som ønsker at Oslo fortsatt skal være en by man kan etablere seg i for unge mennesker og for helt vanlige lønnsmottakere.

En enslig sykepleier kunne bare kjøpt tre av hundre boliger som ble omsatt i Oslo i fjor. På samme tid kunne den samme sykepleieren kjøpt 15,7 prosent av boligene på Romerike, 29,8 prosent i Bergen og hele 40,4 prosent av boligene som ble omsatt i Fredrikstad og omegn. Vi vil fortsatt trenge sykepleiere i Oslo, og da er det en fordel om noen av dem kan bosette seg her.

Antallet utbygginger må øke

Helt elementær økonomisk teori lærer oss at det er tilbud og etterspørsel som setter pris. Da er det skremmende å vite at byrådet kun har regulert 810 nye boliger i fjor og kun 1065 nye boliger hittil i år.

Når byrådet er bremseklossen ved å være å føre en passiv reguleringspolitikk blir tilbudet mindre og prisene på boliger fremover høyere. Byrådet sviker dagens unge, som en dag drømmer om å komme seg inn på boligmarkedet.

Det vi trenger er en økt utbyggingstakt. Hele 4 000 nye boliger i året anslår boligbransjen at trengs for å møte etterspørselen. Byrådet er altså 4 125 boliger i minus på bare det siste halvannet år. Det betyr mange unge, enslige lærere, barnehagepedagoger eller sykepleiere som vil finne det stadig vanskeligere å kunne eie sin første bolig.

• Les også: Slik vil Raymond Johansen og byrådet gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet

Mer aktiv boligpolitikk

Det viktigste politikken kan gjøre for å møte befolkningsvekst og boligbehov er å sørge for at det bygges nok. Høyre har ambisiøse planer for et taktskifte i boligutbyggingen. Et bærende prinsipp for boligpolitikken må være at vi må møte behovet med nok tilbud og samtidig ivareta Oslos varierte bomiljøer.

Samlet sett har Oslo som by vokst de siste tyve årene. Vi er blitt 175 000 flere innbyggere og det har blitt etablert 60 000 flere boliger. Det aller meste av dette har skjedd ved en aktiv boligpolitikk som Høyre og våre samarbeidspartier har gjennomført, og som vi ønsker å gjenoppta etter valget.

Boliger i Kvadraturen

Vi har fått spennende nye delbydeler, enten det er på Ensjø og Løren eller Barcode, Tjuvholmen og Skøyen. Det borgerlige prosjektet Fjordbyen har ført til at mengder av Oslo folk i sommer har kunnet glede seg over bademulighetene blant de nye leilighetene på Sørenga, der det tidligere bare var en containerhavn.

I sentrumskjernen vil Høyre tilrettelegge for byutvikling og -bygging i Kvadraturen. Et stort område med massevis av potensial som kan binde indre Oslo sammen fra øst til vest. Nye Kvadraturen og andre større prosjekter bør også ta hensyn til at det må bygges slik at unge etablere og vanlige arbeidsfolk kan få råd til å bli selveiere.

• Les også: Renteforbud stopper norsksomaliere i Oslo fra å anskaffe bolig – større tabu enn svinekjøtt

Flere tusen sentrumsbeboere

Vi kan få flere tusen nye sentrumsbeboere dersom vi satser på å gjøre sentrumskjernen til et urbant boområde som er tilpasset en stadig mer mangfoldig befolkning. Da må vi kanskje også våge å tenke nytt og legge planer for en sentrumsutbygging.

Oslo er en voksende by som med gode planer for hvordan vi videreutvikler sentrumsnære områder og lar sentrum vokse seg utover med en ny sentrumsbane som knytter Bislett, Ullevål, Sagene og Grünerløkka sammen med de mest urbane delene av byen. I tillegg til å bygge ut Filipstad og Kvadraturen kan vi få til felles løft som gjør Oslo til en by som har tilbud og plass til alle byens innbyggere.

Flere bør kunne få en lettere vei til å eie, mer må bygges og vi må bygge slik at boliger er tilgjengelige for unge og folk med helt alminnelige lønninger.