Kåre Østensen mener bydel Grünerløkka ikke har ressurser til å forvalte den ekstreme befolkningsveksten som blir spådd av forskerne. Foto: Sindre Yndestad

— Blir det 70.000 mennesker i bydel Grünerløkka, flytter jeg. Barna kan ikke vokse opp på en asfaltflekk

Publisert

Innen år 2040 vil det bo 70.000 mennesker på Grünerløkka. Bydelsprofilen Kåre Østensen har bodd her siden 2. verdenskrig og mener bydelen vokser for fort.

De siste årene har bydelen utviklet seg til et attraktivt område, og befolkningsveksten har steget betraktelig. Siden årtusenskiftet har folkemengden økt med 65 prosent, og innbyggertallet lå i fjor på 56.300.

For å møte den kraftige interessen fra innflyttere, bygges det svært mange leiligheter i bydelen. Grønne områder på Hasle, Løren og Sinsen har de siste årene blitt omgjort til boligområder som huser tusenvis av mennesker, noe som ikke er problemfritt. Den eldre garde på Grünerløkka har lenge vært kritisk til den store utbyggingen og tilflyttingen.

Uforsvarlig utbyggingstakt

Hockeyprofilen Kåre Østensen er født og oppvokst på Hasle. Han mener bydelen utvikles i et tempo som ikke er forsvarlig.

— I utgangspunktet er jeg ikke negativ til utvikling av området, men slik bydelen utvikler seg gjør det meg svært bekymret. Jeg er opptatt av at infrastrukturen og bomiljøet skal være best mulig for hver enkelt innbygger. Nå bygges det nye leilighetskomplekser og høyblokker på hver eneste grønne flekk i bydelen, uten at det samtidig bygges skoler, barnehager og fritidssysler. Jeg kan ikke se at Oslo sentrum øst har kapasitet og ressurser til å forvalte en slik befolkningsvekst.

Østensen er bekymret for den tette bebyggelsen og mener det eliminerer mulighetene for uteaktivitet i området.

— Det bygges nye ”byer” på Løren, Økern og Hasle. Leilighetene er moderne og stilrene, men hva hjelper det når det ikke er plass til alle som bor der. Det finnes ikke utemiljø rundt bebyggelsen. Alt blir kvalt av massive betongblokker og enorme leiligheter. Jeg ønsker at mennesker i bydelen skal ha muligheten til å bevege seg rundt i sitt nærmiljø. Slik utviklingen er nå, blir det vanskelig. Barna kan ikke vokse opp på en asfaltflekk.

Forstår bekymringen

Marius Sjømæling (AP) er leder av Grünerløkka bydelsutvalg. Han skjønner at flere bekymrer seg for den raske utviklingen. Han ønsker å være tydelig på at politikerne gjør en grundig jobb i møte med befolkningsveksten.

Leder for bydelsutvalget på Grünerløkka, Marius Sjømæling, forstår at beboerne er bekymret for den raske utviklingen. Foto: Synne Dahl

— Grünerløkka er en av bydelene som har hatt høyest befolkningsvekst, og det har derfor blitt bygd ganske tett. På Hasle og Løren kommer den største veksten. Her skal det også bygges tett, og det er derfor viktig at vi fokuserer på at alt er klart til å ta i mot så mange mennesker.

— Vi er nødt til å bygge mer av både boliger, men også skoler, barnehager og andre fritidssysler skal vi klare å møte befolkningsveksten. Vi undersøker derfor nøye at disse tilbudene er på plass før vi tillater utbygging.

Mangler idrettsanlegg

Tidligere i år ble det kjent at Oslo har for få idrettsanlegg, og verst er i det i indre Oslo. Etter avsløringen bestemte kommunen seg for å oppgradere anleggene til idrettslagene i hovedstaden. På Grünerløkka er det fremdeles få anlegg. Det ligger to ishaller i området, én på Grünerløkka og én på Løren. Jørgen Salsten, tidligere landslagspiller i Hockey, uttalte tidligere i år at Hasle/Løren trenger flere isflater, ettersom hallen i dag blir overforbrukt.

Norges fotballforbund viste gjennom en rapport i 2016 at 850 fotballspillere står ”anleggsløse” i bydelen. Dette problemet gjelder også de andre bydelene i Oslo. Fotballag fra Grünerløkka kan dermed ikke reise ut av bydelen for å trene på andre baner, det er ikke plass.

Kåre "Kokken" Østensen er godt kjent i det norske idrettsmiljøet etter sin deltagelse i OL og VM for ishockeylandslaget på 60- og 70-tallet. Han er opptatt av barn og idrett og er svært bekymret for barnas tilbud i sin egen bydel.

— Det kommer flere barn inn til området, i takt med befolkningsveksten. Det er vel og bra, men idrettsmiljøet og idrettsanleggene er på randen. Det er noen anlegg på Løren, men ellers er det få moderne og driftige anlegg i bydelen.

— Barna må få muligheten til å drive med idrett. Det er helt avgjørende for å skape sunne og gode levevilkår i bydelen. Det kommer flere barn enn noen gang, men det finnes nesten ikke gode anlegg hvor de kan drive med idrett.

Mange mennesker — lite areal

Tromsø, Nord-Norges største by, strekker seg over 21 km². Byen huser i overkant av 70.000 mennesker. Fremskrivninger fra SSB tilsier at Grünerløkka vil nå det samme befolkningstallet innen 2040. Oslobydelens areal er kun på 4,8 km². Altså samme befolkningstall som Tromsø på kun én fjerdedel av arealet.

— Hvis jeg skal være spissfindig, vil jeg kalle det en moderne ghetto. Folk kan se hva naboen har på frokostbordet. Det blir rett og slett for mange mennesker på et for lite område. Bydelen har ikke sjanse til å håndtere befolkningsveksten slik tilbudene er nå, mener Østensen.

Sjømæling innrømmer at byggingen nærmer seg en maksgrense.

—  Det begynner å begrense seg hvor mye bydelen kan vokse og hvor mye som kan bygges.

Slurvete beslutninger

Hasle har lenge vært et åpent og luftig område på Grünerløkka. På begynnelsen av 1900-tallet bestod øvre del av Grünerløkka hovedsakelig av åker og jordbruk. På 50- og 60-tallet utviklet det seg villastrøk på Hasle. De senere årene har disse områdene blitt omringet av enorme boligprosjekter. Østensen tror ikke den raske utviklingen i området nødvendigvis er positiv for den langsiktige utviklingen av bydelen.

— Jeg misliker måten politikerne utvikler bydelen på. Jeg tror mange beslutninger tas for kjapt, uten at det ligger en langsiktig og praktisk tankegang bak. Bortsett fra at det er en god forretning for utbyggerne og de som etterhvert skal eie og drive byggene.

— Hele bildet blir en mosaikk som er helt uforståelig for oss som bor her. Vi føler oss overkjørt. Den enorme produksjonen av bygninger og leiligheter kaster en mørk skygge over området vårt. Trafikken blir betydelig større, og folk parkerer i gatene våre, uten å ta hensyn til våre behov. Jeg har bodd her siden krigen og mener den eldre generasjonens stemmer burde spille en rolle i bydelsutviklingen.

Marius Sjømæling er enig i at den kraftige befolkningsveksten er utfordrende for politikerne.

— Jeg er til dels enig i at det av og til blir tatt for raske beslutninger. Det er rett og slett ikke alltid at vi har tid å gjennomarbeide saker godt nok før vi må ta en beslutning.

Må bedre kommunikasjonen

Lederen for byutvalget syns det er trist at eldre føler seg oversett og mener kritikken må tas seriøst.

— Jeg skjønner godt at de som har levd i bydelen i flere tiår reagerer på befolkningsveksten og tettheten. Bydelen har endret seg veldig mye.

Han mener lokalpolitikere må komme seg ut på eldresentrene og kommunisere med eldre beboere.

Uenig om bilpolitikk

Den tidligere hockeyspilleren irriterer seg også over gjennomføringen av bilfritt sentrum.

— Jeg skjønner at man må ta hensyn til miljøet, men å frata mennesker muligheten til å kjøre bil er merkelig. Da bestemmer plutselig politikerne hvilket liv hver enkelt person skal ha. Det er svært mange mennesker i bydelen som er helt avhengige av bil i hverdagen.

— Jeg hører de sier at Oslo skal bli først i verden med bilfritt sentrum. Det henger ikke på stell i det hele tatt. Det bor knapt mennesker i dette landet. Japan, Kina og India burde tenke på slikt, der de virkelig har et stort problem med luftkvaliteten. Men i Oslo vil en slik innføring skape flere problemer enn fordeler for menneskene her.

Sjømæling er uenig med Østensen og mener et bilfritt sentrum ikke blir så dramatisk som Hasle-mannen frykter.

— Når det gjelder bilfritt sentrum så er det ikke slik at det er et totalforbud. Handikappede som er avhengig av bil vil kunne ta seg fram i sentrum, det samme gjelder transportbiler og håndverkere. Det største problemet vil være for de som jobber i sentrum, men ikke bor der, sier han.

— Skog har vi nok av

Områdene rundt Oslo er vernet, noe som gjør en utbygging i skoggrensen til Nordmarka og Østmarka problematisk. Østensen mener utbygging i slike områder ville skapt en bedre byutvikling.

— Det eneste vi har nok av i Norge er stein og skog. Hvorfor kan vi ikke dytte litt på skoggrensene som ligger rundt Oslo, i stedet for å presse alt inn i sentrum. I Østmarka og Nordmarka er det områder som selvfølgelig burde ivaretas, men det er også masse plass til utbygging. Det ville vært en fin måte å utvikle byen på.

— Flytter om det fortsetter slik

Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo, er Østensen redd han må forlate stedet hvor han har tilbragt hele livet.

— Vi har masse plass i Oslo, men ikke i Bydel Grünerløkka. Vi må ivareta miljøet og beboerne i området. Slik utviklingen er nå, er jeg svært bekymret for fremtiden. Hvis det blir 70.000 mennesker her, kommer jeg til å flytte. Det er ikke infrastruktur og tilbud til så mange mennesker. Da er det like greit å komme seg vekk.

Bydelsoverlegen kjenner problemene

Bydelsoverlege Finn Bovim sier han forstår Kåre Østensens bekymringer. Foto: Privat

Også bydelsoverlege på Grunerløkka, Finn Bovim, mener bydelen står ovenfor store utfordringer, og forstår Østensens bekymringer.

— Bydelen er en av de som vokser raskest i Oslo. Vi leverer gode tjenester til befolkningen i dag, men vil få utfordringer i framtiden. Vi skal på den ene siden bygge ut tjenester som helsestasjon og barnehager, på den andre siden sikre så gode bo- og oppvekstmiljøer som mulig.

— Det er bekymringsfullt med underdekningen av idrettsanlegg, men det må også sørges for rom for uorganisert aktivitet og lek. De to første oppgavene skal vi greie. Men jeg er mer bekymret for om vi får til gode nok løsninger på de to siste, med den befolkningsveksten som er forventet og den boligtettheten det legges opp til i dag.

Powered by Labrador CMS