For rullestolbruker Ida (26) er det en risikosport å komme seg på t-banen

Studenten Ida Hauge Dignes (26) jobber for tiden med masteroppgaven sin i statsvitenskap, og kommer derfor daglig innom Blindern for å jobbe. Men en lite rullestolvennlig perrong skaper både frykt og frustrasjon. Det er ofte problematisk å komme seg av og på t-banen.

Stoppet på Forskningsparken er ikke det eneste. Dignes forteller at det flere steder i byen er for stor avstand mellom t-bane og perrong. Avstanden gjør at rullestolen setter seg fast i mellomrommet med mindre hun har høy nok fart. Dette er både frustrerende og skummelt for den unge studenten.

— Jeg føler det er en risikosport når jeg tar t-banen. Jeg holder pusten, tar fart og satser på at det går bra. Noen ganger går det ikke bra og da står jeg fast, forteller Dignes.

• Les også: Annie (41) og May Kristina (35) ville se hockeykamp på Jordal Amfi, men rullestolplassene var bare på hjemmetribunen: – Diskriminerende

Ubehagelig og ydmykende

Når Dignes sitter fast med rullestolen må det komme folk og hjelpe henne. Hun er klar over at det skal litt til for t-banen å kjøre videre mens hun sitter fast, men det er først og fremt flaut og ydmykende.

— Det er veldig ubehagelig og ydmykende å sitte fast. Det skaper en frustrasjon inni meg siden det ikke er godt nok tilrettelagt, sier hun.

Dignes sier det er perrongen på Nationaltheatret som er verst. Her er det stor høydeforskjell og avstand mellom bane og perrong. Det er stort sett vanskelig å komme seg over, men hun sier hun klarer det med litt fart. Det betyr likevel ikke at andre rullestolbrukere nødvendigvis klarer det.

— Man må som funksjonshemmet planlegge livet mer, og legge til et ekstra kvarter her og der.

Masterstudenten forteller at hun har hørt om flere lignende opplevelser, der rullestolbrukere og mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever det som unødvendig vanskelig å komme seg av og på diverse kollektive transportmidler.

— Det skaper et ubehag for kroppen å bli dunket rundt på den måten. Det er kanskje mange som allerede har smerter fra før, og får enda mer smerter av å ta banen, sier hun.

Deler frustrasjonen på Instagram

På sin Instagram har Dignes lagt ut flere videoer som illustrerer problemet hun opplever. Hun forteller at kommentarene på videoene ofte er fra andre funksjonshemmede, som også forteller om smertefulle opplevelser. Blant annet nevner Dignes en med benskjørhet, der konsekvensen fort kan bli brukne ben.

— Da kan man hvertfall ikke ta t-banen, siden man kan risikere på brekke noe, forteller Dignes.

— Man ser på funksjonshemmede som pasienter, brukere og annenrangsborgere. Når jeg ikke kommer meg av og på t-banen på lik linje som alle andre på grunn av hindringer, føler jeg meg fratatt muligheten til å bevege meg fritt. Vi sitter også igjen med en byrdefølelse over at det er vårt problem.

Statsvitenskapstudenten påpeker at det er store deler av befolkningen som er funksjonshemmede, og at det også er mange med barnevogn og rullator.

— Det gagner alle å inkludere alle, sier hun.

26-åringen forteller at det på blant annet Brynseng og Ullevål stasjon har blitt bedre, der Sporveien har hevet perrongen slik at det er lettere for folk i rullestol å komme seg av og på.

— Men på Forskningsparken er det helt elendig, og det er her jeg og mange andre studenter ofte går av, sier hun.

— Viktig at vi ikke blir segregert

Ida Hauge Dignes er sterkt engasjert i samfunn og miljø. Selv har hun sittet i sentralstyret hos både Norges Handikapforbund og Norges Handikapforbund Ungdom. Hindringene hun og mange andre rullestolbrukere opplever setter også grenser for miljøengasjementet.

— Jeg vil være del av det sosiale fellesskapet og de miljøvennlige løsningene på kollektivtransport. Men jeg kan ikke alltid velge de miljøvennlige løsningene, for de er ikke tilgjengelige.

— Det er viktig at vi ikke blir segregert i egen taxi bare fordi det er enklest for samfunnet. Jeg vil møte venner og medstudenter på buss og t-bane som alle andre, forteller Dignes.

Sporveien: — Vi skulle gjerne gjort alt i morgen

Kommunikasjonsrådgiver og pressevakt i Sporveien, Jan Rustad, forteller at de er klar over problemet med lite universell utforming på perrongen. Han påpeker at det er noe de jobber med, men at det tar tid.

— Vi er veldig obs på problematikken, og jobber med det, men det er tidkrevende, sier Rustad.

Han forteller at en del av utfordringen er at flere av t-banestasjonene er bygget for en eldre og helt annen vogntype, som gjør at perrongene ligger i en kurve. Slike kurver gjør det ikke lett å legge til rette for mindre avstand mellom bane og perrong.

Lyskunst fra hele Europa til Oslo: Skinnende, gratis kunstutstilling ved fjordkanten

— Det innebærer at hele perrongen må flyttes, og det er ikke alltid like lett å få til. Det vil være en milliardinvestering, forteller han.

— Kollektivtrafikken skal være for alle. Men vi møter også på problemer siden tidligere generasjoner ikke var fullt så bevisste på disse tingene. Det er en lang jobb, men vi er i gang. Dessverre er vi i en situasjon der vi også har en diger økning i strømutgifter. Da tar det litt lenger tid, men det er et mål å komme dit.

— Vi skulle gjerne gjort alt i morgen, men det ikke like lett å få til, avslutter Rustad.

Dignes ønsker også å gi Sporveien den rosen de fortjener der det har blitt gjort tiltak, som på Brynseng og Ullevål stasjon. Likevel vil hun ikke juble riktig enda.

— Det er fint at det skjer ting nå, men det skulle vært gjort for lenge siden. Vi må være vaktbikkjer for å sørge for at samfunnet beveger seg i riktig retning. Jeg applauderer Sporveien, men selv om det er gjort endringer til det bedre, kan vi ikke ligge på latsiden. For hver dag kollektivsystemet ikke er tilgjengelig for alle, går samfunnet glipp av viktige ressurser, forteller Dignes.