Oda (29) må selge Godthåb på Grønland: — Gjelden tårner seg opp mens vi venter på støttepakkene fra staten

Vegg i vegg med en kebab-sjappe og en nedstengt matbutikk i et av de gamle, lave husene midt på Grønland, ligger kaféen Godthåb. Bak en liten glassdør går en bratt vindeltrapp rett opp til annen etasje. Rommet er langt og omkranset av fargerike veggmalerier, diverse pyntegjenstander og stilfulle lys. De lave, brune salongmøblene står pent spredt utover rommet. Helt til høyre står det en scene.

— Vi hadde ambisjoner om å være et slags kulturhus for Grønland. Dessverre blir vi nå nødt til å selge, sier Oda Horgen (29), daglig leder for Godthåb.

Hun åpnet stedet i mars i fjor. Nå har koronakonsekvensene tatt knekken på utestedet hennes.

• Les også: Korona felte musikkoasen Bare Jazz i Grensen: - Jeg har aldri ramlet så hardt, sier Bodil Niska

Skulle bli et kulturhus

— Vi skulle starte ungdomstilbud for bydelen, drive med arbeidspraksis, få musikk-besøk av hip hop-artister fra USA, arrangere mini-musikkfest Oslo og mye mer, forteller Oda og slår ut med armene.

— Vi hadde for eksempel kick off med Black History Month Norway tidligere i høst, plakatverksted i samarbeid med Arise for Black Lives Matter og planla å avholde Etiopisk julefeiring og åpen scene. Stort sett alt mulig av det som folk har ønsket å arrangere hos oss, sier hun og legger til at hun og de ansatte hadde store ønsker om å bli et trygt sted for alle i bydelen.

— Planen var å etablere et slags åpent sted hvor man kunne komme og være seg selv og være trygg på at man ble akseptert. Hvor servitørene faktisk passer på deg og sier ifra hvis det kommer slibrige kommentarer eller kaster folk ut som ikke oppfører seg. Vi ville også være greie med leie eller la være å ta betalt, dersom det var noen som ønsket å bruke lokalet vårt til en god sak.

— Vi har gått rundt og holdt pusten

Helt siden nedstengningen av byen i mars har Oda og de ansatte jobbet dag og natt for å holde stedet gående. Men koronakonsekvensene har blitt for store for de hardtarbeidende kulturentusiastene.

— Vi har gått rundt og holdt pusten, håpet at julebordsesongen kunne redde oss. Men sånn som situasjonen er nå får vi ikke de inntektene vi trenger for å overleve. De lot oss gå inn i de to kjipeste månedene rett før vi skulle begynne å tjene penger igjen.

— Smellen kom nå, og støtten kommer ikke før i februar. Vi kan ikke drive stedet på kreditors regning, derfor er vi dessverre nødt til å gi oss. Det er utrolig synd, for dette stedet skulle bli et kulturhus for bydelen, sier hun.

Har satt seg i personlig gjeld

— Vi er ikke et av de stedene som er så heldige å ha råd til en egen app med QR-kode som kundene kan benytte seg av for bestilling. I stedet har vi måttet ha ekstra personer på jobb til å registrere alle gjestene og overholde smittevernet. Det koster også penger, sier hun, og forteller at gjelden har tårnet seg opp til et vanskelig nivå.

— Det har blitt såpass ille for oss nå, at det rett og slett dreier seg om å ikke havne i stor personlig gjeld. Flere av oss som jobber her har allerede involvert oss personlig i forsøk på å redde stedet.

10-års kontrakten til lokalet, selskapet Godthåb og alt av inventar er derfor nå lagt ut for salg, forteller hun.

— Nytteløst å be oss gå til banken

Ifølge Oda er det ingenting som tilsier at man kan stole på at man har regjeringen i ryggen som mindre selvstendig næringsdrivende.

— De sier for eksempel at vi kan gå til banken og låne penger, men det stemmer ikke. Der får vi bare beskjed om at vi ikke er et levedyktig selskap. Men hva er egentlig et "levedyktig selskap"? spør hun.

— Det er veldig få aktører som havner innunder denne kategorien. Å be serveringsbransjen om å gå til banken er nytteløst dersom man ikke gjør noe med bankene først. Så lenge man ikke gjør det, er det ikke noe lån å få av banken, sier hun og forteller at Godthåb har fått den hjelpen de kan av sine hovedleverandører.

— Det har som regel aldri vært bankene vi har gått til for hjelp. Det er stort sett hovedleverandørene som kommer oss til unnsetning. Men vi har allerede gjeld til leverandører som vi nedbetaler, og det er ikke mulig for oss å strekke den strikken lenger.

— Kontantstøtten er ikke laget for de små

Grønland og sentrumsområdet er fullt av kaféer, serveringssteder og restauranter. Ifølge Oda er det mange som vil komme til å gå dukken som følge av korona og statens manglende vilje til å redde de små.

— Jeg har også sett flere andre i bransjen i det siste som skriver på facebook om hvordan de sliter med å bestille varer på kreditt, fordi de ikke lenger regnes som kredittverdige, blant annet av leverandørene.

— Gråbein kafé i Lakkegata var i det første åpningsåret sitt da korona inntraff. De søkte om støtte, men fikk til svar at de søkte om for lite penger og fikk derfor ikke hjelp. Men i deres tilfelle hadde de ekstra 10 000 kronene gjort den store forskjellen.

— Kontantstøtten er ikke laget for de små, den er laget for de store, for finansmarkedet. Den treffer ikke oss slik den burde, sier hun.

De fleste av oss jobber hardt for veldig lite

For tre uker siden skrev Oda et kritisk innlegg mot bruken av ordet "dugnad" fra de samme myndighetene som ikke kommer den blødende serverings- og utelivsbransjen til unnsetning.

Saken skapte store reaksjoner. Blant den var det også noen som mente at daglige ledere og eiere av utesteder er privilegerte sammenlignet med de permitterte arbeiderne.

— Jeg ble ganske overrasket over det folk skrev i kommentarfeltet. Flere trodde at de som driver i bransjen er stinn av gryn og bare kan selge millionhusene sine eller ta ut de ekstra pengene de sitter på i banken. Men det stemmer ikke.

— Selvfølgelig er det jo visse typer som er i den situasjonen, men det er virkelig ikke folk flest. Og det er vi, som ikke har dette ekstra å rutte med, som faller utenfor støttepakkene til regjeringen. Det er utrolig urettferdig, sier hun.

Hva slags by ønsker vi oss?

— Vi får ikke noe mer hjelp nå enn i mars, samtidig som vi er i en enda verre situasjon nå enn før. Vi jobber allerede i en utsatt bransje hvor vi er vant til å jobbe lange, harde dager. Eierne her jobber ni timers vakter, setter seg selv i gjeld for å redde bedriften og har ingen oversikt om man kan ta ut lønn eller ikke, fortsetter Oda.

Hun mener det er viktig å tenke over hva slags by man egentlig ønsker seg.

— Det er som om bransjen vi jobber i blir sett på som en useriøs og uviktig bransje. Serveringsyrket er et av verdens eldste yrker.

— Det er noe med å se for seg hva slags by man egentlig ønsker seg. Om man faktisk vil sitte igjen med noe genuint og fint etter at pandemien er over, eller om alt bare skal byttes ut med Starbucks og Burger King.