Fra venstre: Marit Bjerke, Ole Rikard Høisæther, Rina Mariann Hansen og Jan Elisabeth Lindvik sørget for å avduke det blå skiltet på fordums Metropol.
Fra venstre: Marit Bjerke, Ole Rikard Høisæther, Rina Mariann Hansen og Jan Elisabeth Lindvik sørget for å avduke det blå skiltet på fordums Metropol.

Oslos første skeive utested, Metropol (Meter’n), ble æret med et blått skilt i dag. – Jeg er glad

– Skiltet skal minne oss om at retten til å leve frie liv og elske den man vil, ikke er en selvfølge. Denne retten er kjempet fram av modige menn og kvinner som har gått foran og tatt kampen på vegne av oss alle, sier byråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Publisert

Det fordums utestedet Metropol fikk avduket sitt blåe skilt i Akersgata i dag. Metropol var det første lokalet Det norske forbundet av 1948 eide selv. Stedet fungerte som den største utelivs- og informasjonsarenaen for skeive i Oslo.

– Skiltet skal minne oss om hvor langt vi har kommet siden avkriminaliseringa for 50 år siden. Om hvordan progressive krefter stadig har flyttet landet og byen vår i riktig retning, sier byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen. Hun fikk æren av å avduke skiltet.

Særlig viktig ble Matropol i 1980-åra, da hiv/aids sto på agendaen. Her avduker byråd Rina Mariann Hansen det blå skiltet.
Særlig viktig ble Matropol i 1980-åra, da hiv/aids sto på agendaen. Her avduker byråd Rina Mariann Hansen det blå skiltet.

Viktig sted på 1980-tallet

Metropol åpnet dørene i 1912 som restaurant, og senere jazzklubb. En rekke kjente jazzmusikere fra inn- og utland hadde konserter på Metropol, og en av de første norske jazzplatene i LP-format het Metropol Jazz etter klubben.

I 1965 flytta jazzklubben ut, og Metropol ble en popklubb frem til Det norske forbundet av 1948 kjøpte stedet i 1974. Metropol ble raskt kjent som et trygt sted for homofile, drevet av skeive selv.

Fra Metropol ble det gjort mye informasjonsarbeid. Særlig viktig ble stedet i 1980-åra, da hiv/aids var på agendaen. Metropol var for mange stedet utenbysfolk oppsøkte når de tok turen til Oslo, og kanskje for første gang oppsøkte andre homofile og lesbiske. I 1989 ble utestedet nedlagt.

– Sikret rettighetene våre

– Jeg er glad for at vi i dag bidrar til å synliggjøre byens mangfold. Metropol bidro til å sikre muligheten for en helt annen åpenhet for skeive flest. Til å være den man er. Til å elske dem man vil, sa byråd Hansen i sin tale.

Det var Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold som kom med ideen om å sette opp homohistoriske skilt i forbindelse med Skeivt kulturår.

Blå skilt

Formålet til de blå skiltene er å fortelle kulturhistorie i kortform der den faktisk skjedde. Planen er at det skal bli flere blå skilt på homohistoriske steder i byen, som et tiltak for å bevare og synliggjøre skeiv historie i byen.

Følgende holdt taler under avdukingen:

  • Rina Marian Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester
  • Ole Rikard Høisæther, generalsekretær i Oslo Byes Vel
  • Marit Bjerke, leder av rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold
  • Jan Elisabeth Lindvik, konstituert styreleder av FRI Oslo og Viken
Powered by Labrador CMS