Dersom du er stemmeberettiget til å stemme i kirkevalget, kan du gjøre det i tilknytning til valglokalet der kommunevalget foregår 8. og 9. september. Arkivfoto: Scanpix
— Vi må styrke demokratiet i Den norske kirke - ikke villede velgerne
Årets kirkevalg er det første etter at statskirken ble oppløst. Når staten ikke lenger er garantist for folkelig og demokratisk forankring, må en selvstendig folkekirke sikre at alle medlemmene involveres.
Involveringen skjer gjennom valg der hver enkelt medlem har mulighet til å påvirke utviklingen av kirken sin. Her har dessverre ikke kirkemøtet levert godt nok.
En av hovedsakene Åpen folkekirke gikk til valg på for fire år siden var å skape en mer demokratisk kirke. Alle medlemmer skulle få større mulighet til å la sin stemme bli hørt og dermed påvirke utviklingen.
— Burde være mer som stortingsvalg
Det har vi jobbet for fra dag én, men ofte har vi kjempet i motvind. Valgordningen har gitt mer makt til alle medlemmene, men vi fikk dessverre ikke gjennomslag for at listene skulle være reelle alternativer til hverandre. Vi ville at alle kandidatene som stiller til valg, faktisk må samle seg om noe de er enige i - et program - slik stortingsvalg og lokalvalg skjer gjennom de politiske partiene.
Årsaken er enkel: et program gjør det lettere for kirkens medlemmer å ta stilling til hvilken utvikling de mener kirken bør ha.
Åpen folkekirke ønsker valg mellom ulike lister, fordi vi mener det styrker kirkedemokratiet. Dessverre er årets kirkevalg igjen preget av at det er to valgordninger i én. Vi har både lister der alle kandidatene stiller seg bak et program, og personlister der kandidatene kun representerer seg selv. Det er vanskelig for velgerne å ta stilling til slike lister.
— Forvirrende presentasjoner
Det var et knapt flertall av Kirkemøtets medlemmer som vedtok at nominasjonskomiteenes lister fortsatt skulle utarbeides. Åpen folkekirke mener at flertallet ikke satte velgernes interesser først.
Når det i tillegg er vanskelig å få tak i hva som skiller kandidatene når en leser presentasjonen av dem på kirken.no, gjør det valget for medlemmene enda vanskeligere. Problemet er at det er nesten umulig å finne ut, fordi velgeren ikke vet hvilke saker som er viktig for kandidatene på nominasjonskomiteens lister.
For eksempel: Er de for at alle skal skulle kunne gifte seg i kirken, og ønsker de å tilsette gifte lesbiske og homofile i kirken? Noen av representantene på Nominasjonskomiteens liste svarer ja på disse spørsmålene, andre svarer nei. Forvirrende. Dessuten sier få av dem hva de mener i presentasjonen sin, noe som gjør at velgerne som bruker listen nærmest vil stemme i blinde.
— Valget burde være reelt
Det er viktig at kirkens medlemmer får den informasjonen de trenger for å gjøre et kvalifisert valg, og denne informasjonen må være lett tilgjengelig. Et kirkevalg handler alltid om veivalg for kirken. Skal valget da være reelt, må alternativene være klare.
Dette har medført at vi også ved dette valget får en situasjon som innebærer at velgere som stemmer på nominasjonskomiteens liste, som følge av åpne anbefalingsaksjoner på konservative kandidater fra organisasjonen Frimodig kirke, med stor sannsynlighet vil bidra til at det velges kandidater med det stikk motsatte syn av det de som velgere ønsker å fremme.
Åpen folkekirke foreslo en valgordning som var mer gjennomsiktig, og dermed lettere for velgerne å forholde seg til. Vi er misfornøyd med situasjonen vi har kommet i, og lover å jobbe videre for at det ved neste kirkevalget skal være enklere for velgerne å forstå hva listene og kandidatene står for.
En annen måte å styrke demokratiet på, er å legge til rette for mer debatt. I Oslo bispedømme har vi innført en åpen halvtime i starten av bispedømmerådsmøtene, inspirert av ordningen i bydelsutvalgene i Oslo.
— Vi må styrke demokratiet
Det gir ansatte, menighetsråd og den jevne kirkemedlem mulighet til å møte opp og fortelle hva de mener om sakene som skal behandles. De kan også ta opp andre saker som er viktige for dem. Så langt har dette vært vellykket, og jeg jeg har tro på at dette er noe som også kan innføres andre steder.
Slik kan vi bygge ned terskelen for å delta i demokratiet vårt, og bidra til at enda flere stemmer blir hørt før beslutninger tas.
Åpen folkekirke ønsker å fortsette å styrke demokratiet og gjøre det lettere for alle medlemmer å bidra. Ønsker du også å styrke demokratiet i Den norske kirke, er det viktig at du stemmer på oss i kirkevalget 8. og 9. september. Valget foregår i tilknytning til valglokalet der du stemmer ved kommunevalget.