- Vi er urolige for hvordan krigen i Midtøsten har kommet inn i Oslos  klasserom og på arbeidsplasser

I en globalisert verden, og i en mangfoldig by som Oslo, får internasjonale kriser gjenklang her hjemme. Dette er ikke et nytt fenomen. Men det har blitt særdeles tydelig det siste året. 

Byrådsleder Eirik Lae Solberg blir med rette bekymret når han hører fortelleringer fra jøder i Oslo som opplever å måtte skjule sin tilhørighet for å være trygge. 

– Et problem for demokratiet

Han anerkjenner også den vedvarende, altfor høye muslimfiendtligheten i samfunnet. «Oslo kan bedre», skriver han i et innlegg i Aftenposten. 

Pluss

Politimannen hevder rapperen (37) bet ham under et folkemøte på Youngs. Videobevis ga retten en helt annen historie

Når minoriteter utsettes for hets knyttet til religiøse markører, eller vegrer seg for å uttrykke sin tilhørighet, er det et problem for demokratiet. 

Det er også et problem for Oslo, som har som mål å være en livssynsåpen by. Byrådslederen har rett. Oslo kan bedre. Men er vi godt nok forberedt?

Som dialogorganisasjon er vi i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn urolige for hvordan krigen i Midtøsten har kommet inn i klasserommet, på arbeidsplassen og i det offentlige rom. 

Våre medlemmer deler historier om manglende trygghet, tilhørighet og likeverd. Spesielt er vi bekymret for den oppvoksende generasjonen. Er Oslo kommunes kriseberedskap god nok på å ivareta innbyggere når krisen skjer utenfor landets grenser?

Kriseberedskapen bør forsterkes

Dette er ikke en oppgave kommunen kan løse alene. Under pandemien og ved ankomsten av flyktninger fra Ukraina, ble det holdt jevnlige dialogmøter der sivilsamfunnet var bredt representert.

Sivilsamfunnet, inkludert tros- og livssynssamfunn, har kunnskap om og tilgang til ulike minoritetsmiljøer. 

Pluss

Hyllest til Grønland i ny gateutstilling. – Vi er stolte av vårt lokale engasjement, mangfold og all godviljen her

De kan bidra til forståelse av hvordan krig og konflikt i utlandet påvirker ulike grupper på forskjellige måter her hjemme. 

Det er på tide å sette erfaringene fra pandemien i system og sikre bedre bruk av tros- og livssynssamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner i kriseberedskapen. 

Det er viktig for å kunne respondere raskere, mer effektivt og mer samordnet når Oslos mangfoldige befolkning trenger å bli sett og ivaretatt.

Vi må anerkjenne religionen

Oslos første livssynsstrategi, «Den livssynsåpne byen», behandles nå i bystyret. En livssynsåpen by anerkjenner religion og livssyn som ressurs for både samfunnet og individet. 

Vi skal ta vare på hverandre som osloborgere. Ikke ved å «legge religion, legning, hudfarge og etnisitet til side», som byrådslederen foreslår. 

Men nettopp med alle våre tilhørigheter synlig og tydelig i et uenighetsfellesskap – gjennom «samhold i mangfold».