– Skal vi akseptere at disse rommene mister sin unike funksjon i byen?

I en tid hvor både tillit og fellesskap er under press, spiller bibliotekene en viktigere rolle enn noensinne. I en by som Oslo, hvor ulikhetene øker og mange føler seg utenfor, er bibliotekene en av de siste fellesarenaene vi har igjen. 

De er åpne og gratis møteplasser, tilgjengelige for alle, uavhengig av bakgrunn, alder eller økonomi. Men disse fellesrommene står nå under press.

Kamp mot symbolpolitikk

Våre folkebibliotek er i ferd med å miste sin rolle som kraftsentre for demokrati, læring og integrering. Underfinansiering og kortsiktige grep svekker tilbudene og undergraver oppdraget de er ment å fylle.

Kostnaden økte med 22 prosent – Oslo-foreldre må punge ut mer for barnehageplassene

Snart skal Oslo bystyre vedta en ny strategi for bibliotekene i perioden 2025–2028. Dette handler ikke bare om drift – men om hvilken retning vi skal gå i som hovedstad. Skal vi styrke disse offentlige arenaene som åpne rom for deltakelse, kunnskap og fellesskap – eller la dem forvitre gjennom feilprioriteringer og visjonsløshet?

Strategien gir politikerne en sjelden sjanse til å definere fremtiden til en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner – og ikke minst: bestemme hvem disse arenaene skal være til for. Men det krever mer enn gode intensjoner. Det krever handling og en langsiktig plan.

Som tidligere folkevalgt har jeg sett hvordan bibliotekene forsøker å være inkluderende, men mangler både ressurser og innsikt i byens mangfold. 

Adam (5) fikk diagnosen alvorlig barneautisme. Siden har familien ført en desperat kamp om hjelp med sønnen

Mange i minoritetsmiljøer, særlig eldre med flerkulturell bakgrunn, bruker ikke biblioteket – ikke fordi de ikke vil, men fordi tilbudet oppleves som irrelevant. Bøker på andre språk er ofte dårlig oversatt, og treffer verken språk eller kontekst.

Et konkret eksempel på hvordan dette kan gå galt, fant sted under markeringen av den internasjonale morsmålsdagen. 

Eventyret om Bukkene Bruse skulle fremføres på norsk, somalisk og arabisk. Dette kunne vært et fantastisk øyeblikk, men oversettelsene var så dårlige at de ikke kunne brukes.

Oversettelsen var outsourced til et billig oversettelsesbyrå i London. Et klassisk eksempel på symbolpolitikk som fremstår inkluderende, men i praksis virker ekskluderende.

Nøkkelen til inkludering

For at bibliotekene virkelig skal favne hele befolkningen, må de besitte reell interkulturell forståelse. Det holder ikke å sette noen få fremmedspråklige titler i hyllene og kalle det mangfold. 

Mister hjemmet etter 15 år: – Det føles som om grunnen under meg bare forsvinner

Uten innsikt i hvilke tekster som faktisk engasjerer, og hvordan de formidles best til ulike grupper, blir innkjøpene både tilfeldige og lite treffsikre.

Vi har fagfolk og dyktige oversettere her i landet med dyp kulturell og språklig kompetanse. De sitter med nøkkelen til kvalitet og relevans – men det koster. Det gjør også utenforskap. Når biblioteket ikke speiler befolkningen, svekkes både tillit og bruk.

Flerspråklig litteratur skal ikke være dekor – det skal være levende, tilgjengelig og meningsfylt for dem som trenger det mest. Å investere i mangfoldskompetanse er å investere i fellesskap, språkmestring og mental helse – særlig for minoriteter og nyankomne.

Derfor må byens politikere nå ta ansvar. Det trengs ikke bare midler, men mennesker med innsikt og erfaring – som kan bygge bro mellom mangfoldet i byen og innholdet i bibliotekene. Først da kan de være det de er ment å være – en åpen, relevant og inkluderende og relevant møteplass for alle. 

St. Sunniva vurderer Oslos bydeler én for én: – Oslo-kultur er mangfold, innvandrerbutikker og brune puber

Nødvendig i mangfoldige Oslo

I en hovedstad preget av aldring, digitalisering og økt flerkulturell befolkning, er bibliotekene mer enn bare kulturelle tilbud – de er et sikkerhetsnett for sosial deltakelse.

For mange eldre med innvandrerbakgrunn er det den eneste arenaen der de opplever tilhørighet. Her kan generasjoner og kulturer møtes uten økonomiske hindringer. Slike møteplasser gjør en forskjell – mellom isolasjon og tilknytning.

Våre bibliotek er fellesskapets siste skanse. Politikerne i Oslo står overfor et veivalg. Skal disse rommene fortsatt være fristeder for hele befolkningen, eller skal vi akseptere at de mister sin unike funksjon i byen? 

Svaret finnes i bibliotekstrategien som nå skal vedtas – og valget vi tar, vil få langvarige konsekvenser.

Synes du det er høy lyd på restauranten, utestedet eller kafeen? Se listen over lydvennlige spisesteder i Oslo