DEBATT

- På tre timer så jeg flere døde enn levende lomvier i Bestumkilen, forteller Linda Sandberg

- I dag har jeg gjort noe ulovlig, tror jeg. Jeg fanget ville fugler fra kajakk, og bragte dem i land

- Jeg vet ikke om det er en unntaksregel når det handler om å redde liv, men jeg tror det. Og velger å ikke sjekke mer. Det man ikke vet har man ikke vondt av.

Publisert

Når det gjelder denne saken, har jeg full tillit og respekt for en gjeng mennesker, som året rundt viser omsorg og bruker tid på fuglene som lever i Oslo. 

(Rettelse: Nå har jeg sjekket. Denne gjengen var tilliten verdig, og aksjonen er lovlig. Det er lov å ta inn ville dyr for rehabilitering, forutsatt at de settes ut i sitt naturlige miljø igjen.)

Mens vi var to padlere ute på vannet sto det mennesker som kan dette med fugler på land. Klare med pappesker, tepper, varmeflasker og fisk. 

De hadde til og med elektrolyttløsning og førstehjelpskompetanse på fugl. I tilfelle noen fugler var så medtatte at de ikke kunne få i seg næring da vi kom inn med dem.

Lomviberging
- Jeg skulle ønske alle som gikk mann av huse for å se på spekkhoggeren Freya, nå kunne gå mann av huse for å redde en Lomvi hver. Uten å ta selfie, sier Linda Sandberg.

I timesvis i dag har disse vært på land og tatt i mot. Disse er aktive i Måkevakta og FulgeAdvokatene, eller frivillige via Facebook-gruppen Krisehjelp for lomviene i Oslofjorden.

De to første gruppene hjelper skadde fugler året rundt, men akkurat nå er særlig lomvien i fokus. (Det er en liste med råd for hva du skal gjøre om du finner en lomvi, nederst i innlegget.)

Fugler på rehab

Vi var to padlere på første skift ut med kajakker i dag, og da vi dro hjem kom nye padlere til. Etterhvert som eskene ble fylt opp og mørket senket seg, startet hjelperne med å kjøre fuglene rundt omkring til mennesker som har hjerterom og husrom. 

I tillegg til padlere går mange rundt på land og leter om dagen, og frivillige iler til og henter når noen finner en fugl som fortsatt lever. De kjører dem til et rehab-hjem, hvor fuglene fores opp til de har krefter nok. Først da kjøres de lenger ut i Oslofjorden hvor de selv kan finne fisk.

Ligner små pingviner

Akkurat nå kjemper de mot klokken som langsomt tikker inn fugledød blant lomviene. Lomvi er den største alkefuglen vår, og i Norge hekker den fra Rogaland til Finnmark. Bestanden i fastlands- Norge har blitt redusert med 90 prosent siden 1960. 

Og det er vi mennesker som har redusert dem, med fiskegarn, oljeutbygging og ved å tømme havet for fisk. Lomvien legger bare ett egg per år, og da vil jeg tro bestanden tåler veldig stort svinn før den blir rammet. (Artsdatabanken.no)

Ikke bare lett å fange lomvi i kajakk.

Lomvien ligner bittesmå pingviner, piper og lager en helt utrolig søt lyd. Ved god helse kan den lage en mer slitsom lyd, har jeg blitt fortalt. 

Ei som var på stranda i dag har flere hjemme, og kunne fortelle hvordan de forskjellige fuglene hadde helt forskjellig væremåte og personlighet.

De kan dykke ned til hundre meter, og ut fra det jeg så i dag, komme opp igjen minst hundre meter lenger bort enn der de forsvant. De er raske og smarte svømmere, og er ikke lett å fange når de fortsatt er i god form. Vi greide det i hvert fall ikke.

Så flere døde enn levende lomvier

Jeg følte meg som en gjeterhund i menneskeskikkelse og som en gjennomført dyreplager, da vi prøvde å fange den første fuglen i dag. 

Den viste seg å være for sprek, og vi lot den svømme sin vei for ikke å stresse den unødig. Der og da føltes det riktig og som en god gjerning.

Lomvi

Rett etterpå fant vi en som var så avkreftet at den nesten ikke reagerte på at vi padlet inn til den og fanget den. Den kom i land, fikk en pappeske med pledd i, og orket også å spise litt. Da vi kom i land noen timer senere, lå den stort sett i esken sin og sov som på bildet her.

Tre timers leting senere fant vi to til som trengte hjelp. De var relativt kvikke, men åpenbart svekket sammenlignet med de sprekeste vi hadde møtt. Det tok litt tid å fange disse også, men jeg følte meg ikke lenger som en dyreplager.

Jeg hadde blitt realitetsorientert. De ligger på land og de flyter på vannet, de døde lomviene som får fuglehjelperne til å jobbe døgnet rundt. På tre timer så jeg flere døde enn levende lomvier i Bestumkilen i dag.

De sulter faktisk i hjel. De dør fordi de ikke finner nok mat i fjorden her eller ikke har krefter til å lete, etter å blitt jaget hit av vindene. De man finner på land skal derfor ikke sjøsettes igjen, for mennesker må fore dem opp før de er i stand til å greie seg selv igjen.

Uten hjelp vil de dø

Hvis vi ikke får hjulpet de som er på fjorden nå, vil de fleste dø har jeg lært i dag; så enkelt, konsist og udiskutabelt. Det føltes riktig å la den første gå, men nå må jeg tilbake og se om jeg får reddet den senere i uken. 

Uten hjelp vil lomviene som er i fjorden her nå som denne, dø, sier Linda Sandberg.

For alle vi lot være igjen risikerer å sulte i hjel, og det kan jeg ikke late som jeg ikke vet. Det er naturlig at ville dyr i naturen dør, men disse kan faktisk hjelpes og føres tilbake til sitt eget habitat.

Det er varme og endrede vinder og mangel på fisk i havet, som gjør at Lomvien havner i Oslofjorden. Oslofjorden er ikke et bra hvilested for dem, for den har rett og slett ikke mat til dem.

Finnes ingen beredskap

Det er vår skyld, oss mennesker i mellom. Likevel er det ikke forberedt noe beredskap når dette nå gjentar seg for tredje gang på fire år. Det er ingen offentlige etater som bidrar, enda fuglene har vært her en uke allerede. 

Noen er det for sent for, men de aller fleste som reddes klarer seg og blir satt tilbake til naturen igjen.

De døde i hopetall de forrige gangene også. Det er bare frivillige entusiaster som ordner ad hoc kriseredning med andre frivillige, som enten er generelt engasjert i fugler eller slike som meg, som tilfeldigvis så et innlegg på Facebook og kjente at dette kan jeg ikke overse, som redder disse fuglene. 

Jeg har både tid og behov for å føle meg samfunnsnyttig, og jeg har i løpet av dagen blitt enda mer samfunnskritisk enn jeg alt var. Hvorfor lar myndighetene flokkevis av fugler dø midt i hovedstaden, når de relativt enkelt kan reddes og tilbakeføres?

Tre timer på å redde 1,5 fugl

Jeg har brukt tre timer i dag på å redde 1,5 fugl (det var tre hele, men vi var to om hver fugl), og det føltes bra å kunne bidra. Det er så meningsløst at vi lar hundrevis av fugler bare svømme rundt og møte en nesten sikker død, fordi vi mennesker har forstyrret det livet, det havet og den luften de har basert seg på i generasjoner.

Obs: Fuglene skal ikke ha frø eller brød, sier Linda Sandberg.

Har du tid og avse, meld deg inn i Krisehjelp for lomvi Oslofjorden, og se om du kan bidra med noe en dag.

Har du ikke tid, del informasjon om lomvien så folk vet hva de skal gjøre. Dere finner dem på turstier, i parker, i gater og skogsholt i Oslo om dagen. Ser du en lomvi, ser du rett og slett en fugl som må ha hjelp for å overleve.

Dette gjør du om du finner en lomvi:

Finner du en forkommen Lomvi: Sikre den ved å plukke den opp med en gang! Hiv en genser eller lignende over øyne og kropp og plukk opp fra undersiden. Bær i en genser som en burrito. Legg i en pappeske om du finner.

En sliten Lomvi mangler krefter og trenger ikke å settes tilbake i vannet. Den må på rehabilitering. Kontakt fuglekjennere slik at fuglen kan få hjelp til helsesjekk og riktig kost! 

Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden, Måkevakta og FugleAdvokatenes tar i mot og rehabiliterer! Meld fra der for å organisere levering / henting så fort du kan!

Har reddet mange fugler

Det er mange, mange fugler de har reddet. De fleste kommer seg igjen, og det hjelper om vi hjelper de som hjelper!

Jeg skulle ønske alle som gikk mann av huse for å se på Freyja, nå kunne gå mann av huse for å redde en Lomvi hver. Uten å ta selfie.

Vet du hva? Lomvien så på meg som om den var en liten valp, da jeg bar den i dag. Bare snudde hodet og så undrende og bedende på meg, med verdens snilleste øyne. 

Dette innlegget er også postet på forfatterens egen blogg som du finner her.

Powered by Labrador CMS