Den russisk-ortodokse kirken stilte i Trefoldighetskirken på Fredensborg og ba for fred i Ukraina

Norges Kristne Råd og Trefoldighetskirken ringte i klokkene for fredsgudstjeneste for Ukraina.

I den alvorstunge forsamlingen fantes, i tillegg til de rundt 350 personene i menigheten, de øverste representanter for mange kirkesamfunn i Norge.

• Les også: – Mange barn opplever det som skjer i Ukraina som skremmende

— Det som skiller oss er uvesentlig

De sto der, samlet, representantene fra Den norske Kirke, fra Den russisk-ortodokse kirke, Den katolske kirke, Den anglikanske kirke, i alt var representanter for 23 trossamfunn samlet i til bønn for Ukraina.

I kirken også kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, sammen med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

— Det som skiller oss er i dag helt uvesentlig. Vi står sammen, sa Bernt Greger Olsen fra Det Norske Bibelselskap om de forskjellige kirkesamfunnene.

• Les også: Lysejordet skole på Ullern ønsker å kunne dele ut jodtabletter til elever

— Vi må fortelle at det er håp

Han hadde med seg hilsener fra kristne i Kharkov, og fra den jødiske rabbineren der.

Med nyhetene fra krigen i Ukraina har mange følt seg redde og fortapt de seneste dagene. Målet for fredsgusdtjenesten var å gi folk et håp, tro og inspirasjon.

— Vi må fortelle folk at det er håp. Vi må fortelle mothistorier til krigen om og om igjen for å skape tro på det positive. Vi må fortsette å tro på at det går an å smi om sverd til plogskjær. Vi må tro på freden, sa oslobiskop Kari Veiteberg, etter gudstjenesten.

Fader Vår på ulike språk

Bernt Eidsvig, biskop i Den katolske kirke, manet til tro på at mørket kan overvinnes, og appellerte til at menigheten henvende seg til sin gud for å hente styrke.

I forsamlingen satt også folk fra mange forskjellige trossamfunn og land. Det hørtes når Trefoldighetskirkens prest, Pål Kristian Balstad ba om at alle framsa Fadervår på sitt eget språk.

At situasjonen for er tung og vanskelig kunne leses i manges ansikter. Flere VårtOslo var i kontakt med orket rett og slett ikke å komme med en kommentar, annet enn at gudstjenesten hadde gjort godt for håpet, og lindret smerten.