Kompetanse Norge er ansvarlig for B2-eksamen, mens Folkeuniversitetet er ansvarlig for bergenstesten (B2/C1). Foto: Kompetanse Norge

– Latterlig få innvandrere består opptakskravene til høyere utdanning. Noe må gjøres

Publisert

Bare to prosent av innvandrerne i Oslo besto norskprøven B2 i fjor. Kursingen må forbedres.

Da jeg flyttet til Norge i 2011 fikk jeg muligheten til å ta et 300-timers gratis norskkurs i et av Oslos voksenopplæringssentre, på linje med mange andre som kommer hit via familiegjenforening.

Studieforberedende norskprøver

Nivåene på norskprøvene følger det europeiske rammeverket for språk.

B2
Personen kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde, og kan delta i samtaler med et relativt spontant og flytende språk. Hun kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av temaer.

C1
Eleven forstår et bredt spekter av lengre, krevende tekster og oppfatter budskap som ikke er direkte uttrykt. Kursdeltakeren kan uttrykke seg flytende og spontant uten at det merkes noe særlig. Hun bruker språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Personen kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster

om komplekse emner og mestrer ulike setningsmønstre, bindeord og sammenbindende markører.

Kilde: Kompetanse Norge

Voksenopplæringssentrene tilbyr forskjellige kurs til utlendinger som ønsker høyere utdanning: norskprøvene A1, A2, og B1 og eventuelt bergenstesten (B2/C1). I 2015 kom også B2-eksamen, som tilsvarer bestått norsk i videregående skole.

Jeg kastet bort penger og tid

For å bli kvalifisert til å ta høyere utdanning, må kursdeltakeren bestå B2-eksamen eller bergenstesten. Men bare tre prosent besto B2-eksamen i hele Norge i fjor. I Oslo var tallet to prosent, ifølge Kompetanse Norges statistikkbank. Hvor mange personer som består bergenstesten, er uvisst.

Kun tre prosent besto norskprøven B2 i hele landet vinteren 2016. Statistikk: Kompetanse Norge

Selv tok jeg bergenstesten (B2/C1) våren 2016 og klarte bare fire av fem deler: grammatikk og uttrykk, leseforståelse, referat og skriftlig produksjon. Jeg besto ikke lytteforståelsen. Dermed fikk jeg ikke prøvebevis, og jeg ble skuffet over å ha kastet bort 1950 kroner (nå koster prøven 2330 kroner).

Prøvebevis er viktig

Uten prøvebevis kan det være vanskelig for å finne en jobb i offentlige helsetjenester, i barne- og ungdomsarbeid eller i administrasjon. Selv har jeg lyst til å jobbe innen media og kommunikasjon. Der er språkkravet åpenbart høyt, og jeg ønsket muligheten til å ta høyere utdanning.

En del av B2-eksamen handler om å skrive et brev og en lang tekst om et tema. På bergenstesten skriver kursdeltakeren et referat og en lang tekst om et aktuelt tema. Temaene elevene blir utfordret på er gjerne hentet fra samfunnsdebatten, som problemer med å bruke Facebook, monarkiets fremtid, retten til arbeidstillatelse for asylsøkere, tiggeforbudet, integrering i skolen eller økologisk jordbruk. Alle disse temaene krever en viss kunnskap på forhånd og et visst ordforråd.

Pensumet dekker ikke over eksamenstemaene

Undervisningen for utlendinger som vil lære norsk er ikke god nok, mener skribenten. Foto: Voss kommune

Da jeg spurte min lærer om oppgaven krever forhåndskunnskap, svarte hun nei. Det reagerte jeg på. Du kan ikke snakke om et tema hvis du ikke kjenner det og har et visst ordforråd.

For å forberede meg til bergenstesten listet jeg derfor opp på et ark alle mulige temaer som kunne dukke opp: økonomi, skolegang, politikk, teknologi, klima, for å nevne noen. Dette måtte jeg gjøre utenom opplæringen, for pensumet til B2-eksamen dekker ikke over temaer som kommer på eksamen. Dette gjør det vanskelig å forberede seg til den skriftlige delprøven.

Hva kan lærerne gjøre?

Heller ikke lærenes innspill er gode nok. Jeg gikk på Intera Education, en norskopplæringsskole, for å forberede meg til bergenstesten. Der viste de meg ulike skriveteknikker. Å bygge opp en tekst handler ikke bare om grammatikk, ord og uttrykk og struktur. Det handler også om resonnering, forståelse og personlige opplevelse. For å argumentere bedre må vi ha nødvendig informasjon. 

I den engelske grunnskolen trodde jeg at jeg var dum og at jeg aldri kom til å bli god i engelsk. Jeg fikk karakteren C i engelsk språk. Men i faget filosofi og etikk fikk jeg derimot karakteren A og John-James prisen. Dette var bare en lokal skolepris, men den betydde veldig mye for meg.

På videregående skole studerte jeg derfor filosofi og etikk. Der satte læreren min pris på samarbeid i klasserommet. Alle tekstene vi skrev som fikk høyeste karakter ble kopiert opp og delt ut til de andre elevene. Slik fikk vi nye idéer om hvordan å formidle tanker og kunnskap. Vi jobbet ikke bare individuelt, men også i grupper. Det skjedde ikke i norskkursene jeg gikk på.

Legger ned mye innsats for å lykkes

Lærerne må ta på alvor utfordringen med B2 skriftlig. Mange innvandrere investerer tid, penger og stor innsats for å lykkes. Pensumet til B2 og B2/C1 må være bedre. Temaene du blir testet på under eksamen må inngå. Elevene bør få tilbud om gruppearbeid og skrivekurs. Lærerne må bli flinkere til å motivere elevene.

Og når vi diskuterer asylpolitikk må lærerne sørge for å ikke tilrettelegge for hat og fordommer.

Powered by Labrador CMS