Skeid bandys Helge Holter (til venstre), BU-leder i bydel Nordre Aker, Bente M Larsen (Ap), og byråd for kultur, idrett og frivillighet Omar Samy Gamal på fotballkamp på Skeidbanen i november 2021.

Byråd Gamal sa nei til å finansiere kunstisbane på Nordre Åsen. Oppfordret i stedet Skeid til å finne privat finansiering

Nå hevder byråden at han slett ikke vendte tommelen ned for kunstisbanen. Det stiller hovedstyret i Skeid seg undrende til. Et nei fra byråd Omar Samy Gamal til et spleiselag for kunstisbanen, var et endelig nei til is på Skeid-banen om vinteren.

Publisert

Det var en mutt gjeng fra Skeid som kom ut fra et møte med bymiljøetaten og byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV) i oktober.

Skeid fikk nei fra byråden til at Oslo kommune kunne være med på et spleiselag for å få en sårt tiltrengt kunstisbane på Nordre Åsen.

Den gode gamle kalde tida

Siden 1994 har det vært planlagt å anlegge en kunstfrossen skøytebane på Nordre Åsen. I takt med stadig kortere sesong for naturis, er det i økende grad et savn etter en skøytebane på Nordre Åsen.

I kuldeperioder blir banen sprøytet og hundrevis av små og store føtter får skøyter å gå på. Men fra neste vinter er dette en saga blott. Kommunen har sagt nei til å bli med på å finansiere kunstisbanen som går under navnet Nordre Åsen 2.

Smien Eid Nielsen i gang med å sprøyte Nordre Åsen 2 i januar 2021.

— Vi er veldig skuffet, sier styreleder i Skeid, Jørgen W Bjerke. Han er selv vokst opp med skøyter og ishockey, og forstår de som nå får drømmen om kunstis på Skeidbanen knust.

En skøytebane er en sosial møteplass

Bjerke har forståelse for at kommunen ikke vil prioritere nytt TV-vennlig flomlys på Skeidbanen, på KFUMs arena og på Grorud. Alle tre klubbene, som spiller i fotballenes førstedivisjon har fått pålegg fra Norges fotballforbund om å oppgradere flomlyset på banene.

En skøytebane, derimot, er, i tillegg til at den fremmer folkehelsen, en sosial møteplass i lokalsamfunnet. Det er her du treffer naboen, og det er her du treffer naboens unger. Derfor hadde Skeid et berettiget håp om et bidrag til utbyggingen fra dagens byråd.

Kan ikke ligge brakk

— Når politikerne ikke bare var lunkne, men nesten avvisende til et slikt prosjekt, måtte vi gjøre noe selv med de muligheten vi har, sier Bjerke.

Kunstgresset på Nordre Åsen 2 er fra 2004. Banen er utslitt og kan nesten ikke brukes sommerstid, og i hvert fall ikke vinterstid.

— Vi kan ikke la anlegget ligge brakk i vintermånedene i bytte med noen få uker, kanskje bare dager, med is. Hadde vi hatt kalde vintre og gode isforhold i flere måneder, hadde det vært en annen sak. Men vi kan ikke gisselta tusenvis av barn og unge i påvente av hva kommunen skal bestemme seg for, sier Bjerke.

Byråden har lyst på is, men ingen penger

Før møtet med bymiljøetaten og byråd Gamal i oktober gjorde Skeid i et brev til byråden det klart at de ville gå inn med flere millioner for å legge til rette for å lage en kunstisbane.

Et forprosjekt for kunstis på Nordre Åsen var planlagt av Oslo kommune i 2021, men ble strøket av budsjettet. Skeid håpet likevel at prosjektet kunne komme i gang innen få år. På møtet gjorde klubben det klart at hvis ikke Oslo kommune kunne bidra til prosjektet, kunne ikke Skeid vente på en avklaring lenger og ville be om lov til å anlegge en kunstgressbane, slik at Nordre Åsen 2 ikke fortsatte å ligge brakk.

Meteorologene lover at mildværet forsvinner over helga, og at det blir kaldt vintervær fram til jul. Da kan det bli muligheter til å bruke skøytene på Nordre Åsen 2. Neste vinter kan det være for sent.

På møtet opplyste byråden at han hadde veldig lyst til å utvikle anlegget, men at han manglet penger. I stedet foreslo byråden fra SV å finne privat finansiering til deler av anlegget.

— En byråd fra SV foreslår altså å privatisere en kunstgress/kunstisbane på Nordre Åsen. Skulle det tas alvorlig måtte da skoler og barnehager, som i dag fritt benytter seg av Nordre Åsen, sommer som vinter, betale for dette til Skeid. Treningsavgift og medlemsavgift for våre egne spillere ville nå nye og helt urealistisk høye nivåer, mente Tarald Rohde, fra Skeids hovedstyre.

Bymiljøetaten anerkjenner behovet

I et brev fra bymiljøetaten til Skeid, datert 18. juni, skriver etaten at den anerkjenner behovet for nytt kunstgress og kunstisanlegg og ser på søknaden som et positivt initiativ, som i utgangspunktet vil kunne være med i kommunens mål på idrettsfeltet. Samtidig ser etaten ser store utfordringer med anlegget:

— Vi ser imidlertid at det er en rekke risikomomenter for kommunen knyttet til prosjektet slik det er skissert. Vi har sett at andre klubber har etablert kunstisanlegg for egen regning og i ettertid fått store utfordringer som kommunen senere har bidratt med hjelp til å få rettet, til store kostnader for kommunen, skriver seksjonssjef Martin Sletten Løvik i bymiljøetaten til Skeid.

— Vi mener det er stor risiko for at det oppstår noe uforutsett som kommunen senere må ta regningen for. Vi har i utgangspunktet heller ikke ressurser til å lede eller følge opp prosjektet for å sikre at risikomomentene reduseres, skriver seksjonssjefen.

Hadde gode forhåpninger

— Vi hadde gode forhåpninger om at byråden fra SV ville overprøve svaret fra bymiljøetaten, men det skjedde ikke. I stedet foreslo Gamal at skulle vi ha kunstis, måtte vi privatisere hele utbyggingen, forklarer Tarald Rohde i Skeids hovedstyre.

— Spørsmålet ble da om vi skulle fortsette som før, med å la Nordre Åsen 2 ligge ubrukt i den tiden det ikke var mulig å ha naturis? Eller skulle vi vente på et nytt byråd?

Skeids hovedsponsor OBOS var villige til å bidra med midler til å oppgradere Nordre Åsen 2 til en helårs kunstgressbane med undervarme. Da blir det naturlig nok ikke noen skøyteis på Nordre Åsen.

Tarald Rohde stusser over at byråden sier at han ikke har sagt nei til kunstisbane på Nordre Åsen

Har ikke sagt nei

Skeid er skuffet over motviljen fra idrettsbyråden, men selv sier Omar Samy Gamal at han ikke avviser kommunal støtte til prosjektet.

— Jeg har ikke sagt nei til kunstis på Nordre Åsen. Det er helt feil. Jeg har sagt at jeg er positiv til å utvikle kommunens anlegg, og jeg har avtalt med Skeid at de skal sette seg ned med bymiljøetaten og se på mulige løsninger.

— Vi er også positive til at Skeid hjelper til å utvikle anlegget, hvis de har økonomisk mulighet for det. Det vi har sagt nei til er et konkret forslag om å gi Skeid en tomt av kommunen, sier Gamal, og viser til Skeids ønske om et boligprosjekt på tomta til klubbhuset.

OBOS kommer på banen

Etter møtet med byråd Gamal i oktober, møtte Skeid bymiljøetaten, slik de ble bedt om. Men nok en gang fikk de beskjed om at bymiljøetaten ikke har midler til å lage kunstis, heller ikke til kunstgressbane.

— Jeg synes jo det er overraskende å lese i avisen at Skeid skal lage undervarme på Nordre Åsen 2 sammen med OBOS. Det vi har avtalt er at Skeid og bymiljøetaten skal se på løsninger. Hvis dette skjer fordi noen i Skeid påstår at jeg har sagt nei til kunstis, må jeg si med en gang at det ikke stemmer, sier byråden.

Hadde en drøm om skøytebane

En av de som hadde en drøm om en kunstisbane på Nordre Åsen 2 er Helge Holter, leder for Skeid bandy.

— Dette handler ikke først og fremst om Skeids A-lag i bandy. Dette handler om tradisjon. Siden 1952 har banen vært islagt om vinteren. Det har vært samlingsstedet for folk i nabolaget. I dag er det flere folk enn noen gang som bor i nærheten av Skeidbanen. I kuldeperioden sist vinter solgte vi kaffe, sjokolade og slipte skøyter på Nordre Åsen 2. I løpet av helgene var det rundt 2000 mennesker innom. Bydelen og nabolagene trenger en skøytebane, sier Holter.

Ingen skøytebane øst for Akerselva

Holter mener at en skøytebane er mer enn en isflate, siden skøytebanen også er en sosial møteplass. Skoler og barnehager vil også dra nytte av en skøytebane på Nordre Åsen 2. Han vil nå forsøke å få til et nabolagsinitiativ for å få byråden på andre tanker.

Holter spør om Skeid i framtida bare skal drive med fotball. Uten vinteraktiviteter forsvinner en del av Skeids opprinnelige identitet, mener han.

— Jeg lærte å gå på skøyter øverst i Torshovdalen, like ved der jeg bodde. Slike tilbud må ligge nær der folk bor. Vi så i fjor vinter at folk som besøkte banen kom til fots, noen med skøyter og kalosjer. Nå som denne skøytebanen forsvinner og Valle Hovin ikke lenger kan brukes som skøytebane, er det ingen åpne store skøytebaner øst for Akerselva, sier Holter.

De fleste idrettsanleggene i Oslo eies av kommunen og stilles gratis til disposisjon for breddeidretten. Selv om byrådet bruker milliardbeløp på nye anlegg, mangler fortsatt mange anlegg, og det er et stort etterslep. Bare de neste fire årene skal Oslo bruke 5.5 milliarder kroner, ifølge idrettsbyråd Gamal.

Powered by Labrador CMS