Shahram_Ariafar
Marion opplevde ikke å ha penger nok til mat på grunn av høy husleie. Er det slik vi vil ha det i Norge? spør Shahram Ariafar. Foto: Anders Høilund

– Beklager Byrådsleder, fortsatt gjengs leie er overhodet ikke det du lovet Marion og andre utviklingshemmede. Dette er et gedigent løftebrudd

Et stort flertall av utviklingshemmede leier en bolig. De aller fleste fra kommunen. Hvordan dette leiemarkedet fungerer, er av stor betydning for våre medlemmer.

Shahram Ariafar
Shahram Ariafar er leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Oslo.

«Jeg ble redd og sluttet å spise», fortalte utviklingshemmet Marion til ordfører Marianne Borgen i februar.

Et enstemmig bystyre valgte da å legge seg helt flate og beklage at de økte husleien etter 2015. De var ikke klar over konsekvensene for utviklingshemmede i Oslo.

Byrådsleder Raymond Johansen lovet Marion personlig at han ville skrote gjengs leie for henne. Husleien til Marion og mange andre utviklingshemmede hadde da økt mellom 200 og 300 prosent i løpet av noen få år.

Ikke det du lovte oss

Men nå viser det seg at «skrotingen» for mange av de dette gjaldt bare betydde en reduksjon i husleien med 15 prosent. Først dobler eller tredobler altså byrådet husleien. Deretter reduserer de den med 15 prosent. Beklager Byrådsleder, dette er overhodet ikke det du lovet Marion og andre utviklingshemmede. Dette er et gedigent løftebrudd.

De fleste voksne i Norge eier sin egen bolig. Det er et fåtall som leier. For mennesker med utviklingshemning er tallene helt annerledes. Det er svært få som eier sin egen bolig. Tall fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede viser at kun 15 prosent eier. De resterende 85 prosent leier en bolig. Og det store flertall av disse leier av kommunen. Hvordan dette leiemarkedet fungerer, er av stor betydning for våre medlemmer.

Reduser husleien

Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Oslo har over lang tid reagert på den store prisøkning utviklingshemmede i kommunale boliger har fått de siste årene i Oslo. Vi har tatt opp vår bekymring i Oslos sentrale råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

I dialog og annen kontakt med politikere har vi løftet fram problemet. Forbundet ønsker ikke å oppfordre medlemmene til å gå til domstolene for å få avklart om leien er for høy. De menneskelige og økonomiske påkjenningene ved dette kan vi ikke oppfordre våre medlemmer til å ta.

Vi håper at Oslo kommune reduserer husleien til et akseptabelt nivå, slik at mennesker med utviklingshemming får et selvstendig og verdifullt liv uten å være avhengig av sine pårørende. Alle har ikke pårørende å lene seg på.

Ikke ansvarlig, ikke forsvarlig

Husleieloven paragraf 4-1 sier at «Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår». Når det gjelder «liknende husrom», skal man ved fastsettelsen av leien ta hensyn til individuelle særtrekk ved boligen.

De aktuelle avtalevilkårene vil kunne variere sterkt og vil kunne påvirke vurderingen. Man må rett og slett korrigere for spesielle forhold. Da kan man ikke ta markeds-/gjengs leie. Husleieøkninger for samlokaliserte boliger på flere hundre prosent er ikke en ansvarlig og forsvarlig politikk, og den er ikke menneskelig!

Omsorgsboliger har helt klare særtrekk. Og det er stort sett aldri positive særtrekk ved boligene. Hvis man kjører rundt omkring i Oslo så kan man peke ut hvilke boliger som er omsorgsboliger.

Det er ikke bare utvendig at omsorgsboliger har særtrekk, men også innvending. De har stort sett aldri en innvendig utforming som tyder på at det er et vanlig hjem. Slik vi ser det, ligger det derfor i husleieloven allerede i dag en forutsetning om at dette er en type boliger man ikke kan ta samme leie for, slik man gjør for andre utleieboliger som leies ut på det åpne marked. Dette ser Oslo kommune bort fra.

Oslo følger ikke loven

Mange kommuner hevder at de bygger så dyrt og at dette må avspeiles i leieprisen. Loven åpner ikke for slike hensyn. I forarbeider og kommentarer til loven står det klart at prisen ikke skal vurderes ut fra hva det kostet å bygge boligen. At kommunene har høye kostnader når de bygger skal ikke være et moment. Videre får kommunene store tilskudd fra staten og momsfritak når de bygger omsorgsboliger.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Oslo mener at husleieloven allerede i dag legger til grunn at omsorgsboliger ikke kan ansees å ha den samme markedsleie/gjengs leie som andre utleie boliger, men ser at det i praksis ikke fungerer slik i Oslo. Vi ønsker et bystyrevedtak for å sikre at vanskeligstilte kan opprettholde et leieforhold.

Vil vi ha det slik?

Norge ratifiserte Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2013. Det betyr at Norge har forpliktet seg til å oppfylle rettighetene som konvensjonen inneholder.

Artikkel 28 omhandler tilfredsstillende levestandard og sosial beskyttelse. I punkt 1 står det at «Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold, og skal treffe hensiktsmessige tiltak for å trygge og fremme virkeliggjøringen av denne rettighet, uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne».

Marion opplevde ikke å ha penger nok til mat på grunn av høy husleie. Er det slik vi vil ha det i Norge?

Vi er glad for at byrådet skal utrede gjengs leie for utviklingshemmede og andre grupper. Vi gjør oppmerksom på at NFU og andre brukerorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne bør inkluderes i dette arbeidet. Vi ønsker det samme, og det er viktig med godt samarbeid.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer