Oslopolitiet med ny rapport: Muslimer og homofile mest utsatt for økt hatkriminalitet

— Det at en venninne blir spyttet på fordi hun sitter i rullestol vil lett, for en annen rullestolbruker, kunne føre til utrygghet om at det kan bli henne neste gang, skriver Oslos politimester Beate Gangås i sin innledning til den nye rapporten om hatkriminalitet.

— Når tre menn opplever å bli slått ned uten forvarsel på Karl Johan etter deltakelse i pridefestivalen, så vet vi at dette skaper utrygghet blant andre homofile, fortsetter politimesteren.

Les også: - Ingen ansatte i Oslo kommune permitteres

Økning på 94 prosent siden 2015

Rapporten viser statistikk over anmeldt hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2019. Politiet presiserer at rapporten omhandler anmeldt hatkriminalitet, og ikke det faktiske omfanget av hatkriminalitet i Oslo. Ikke all hatkriminalitet blir anmeldt, opplyser politiet.

Men tallene viser at særlig muslimer og homofile er utsatt for hatkriminalitet.

— Totalt ble 278 forhold kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2019. Det er en økning på 17 prosent fra 2018. Men det er en økning på 94 prosent fra 2015, det første hele året Oslo politidistrikt hadde en egen hatkrimgruppe, står det i rapporten.

— Det er som tidligere år flest forhold på etnisitet (58 prosent), deretter LHBT (20 prosent), etterfulgt av religion (17 prosent) og til sist nedsatt funksjonsevne (3 prosent) og antisemittisme (2 prosent ).

Les også: Kanon Catering tenker nytt og vil hjelpe folk i en vanskelig tid

— All religiøs hatkrim gjaldt islam

— I ett av fire forhold (63 forhold) er det imidlertid en kombinasjon av ulike grunnlag, altså et hovedgrunnlag og ett undergrunnlag. Oftest er motivet da en blanding av grunnlagene etnisitet og religion, skriver politiet.

Der hvor hovedmotivet er religiøst gjelder alle forhold islam. Tidligere har det vært noen unntak, men som i 2018 var alle religiøst motiverte hatkrimanmeldelser i Oslo rettet mot muslimer eller antatte muslimer. Blant LHBT-forholdene er det flest homofile menn som rammes, viser tallene i rapporten.

— De fleste forholdene gjelder hatefulle ytringer eller kroppskrenkelser. Da Oslo politidistrikt startet rapporteringen på hatkrim, inntraff de fleste forholdene i sentrum, skriver Oslo politidistrikt.

— Dette har endret seg, nå er åsted oftest nabolag. Men den største økningen på åsted i 2019 så vi på forhold begått mens fornærmede er på jobb. Dette gjelder særlig taxisjåfører og vektere. Det er fremdeles få anmeldelser på hatkriminalitet begått på sosiale medier, kun 28 forhold i 2019. Dette tyder på store mørketall.

Les også: - Sentrum kan stå igjen som øde branntomter når viruset er bekjempet

Mange saker under etterforskning

I hovedtyngden av de anmeldte hatkrimforholdene var det ikke en forutgående relasjon mellom fornærmede og gjerningspersonen. I 47 av forholdene (cirka 20 prosent) er det oppgitt av man hadde et visst kjennskap forut for den intrufne episoden. Ofte er dette et naboforhold.

— Det politiet ikke har tatt med er hvordan sakene er avgjort. Dette er fordi det på utrekkstidspunktet var mange uavklarte saker, det vil si at etterforskningen enda pågår, eller at etterforskning er avsluttet men saken ligger hos påtale i påvente av en avgjørelse. Noen forhold er og berammet for tingretten, skriver Oslo politidistrikt.

— Det som kan sies er at avgjørelsene varierer over et bredt spekter. Flere saker er henlagt på ukjent gjerningsperson eller bevisets stilling, men det er også flere forhold som venter på behandling i tingretten, eller som har ført til fellende dom, avslutter rapporten.