Politiet har krevet ut en forskrift som gjør at de kan doble bøtesatsene i områder hvor narkotikasalg foregår åpenlyst, med andre ord Oslo sentrum øst og Oslo øst. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix
Politiet har krevet ut en forskrift som gjør at de kan doble bøtesatsene i områder hvor narkotikasalg foregår åpenlyst, med andre ord Oslo sentrum øst og Oslo øst. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

– Kan politikerne sitte og se på at Oslo-politiet gjør ruspolitikken vår til skamme?

Ingen ønsker at ungdom skal bruke illegale rusmidler, men å doble straffene i områder der våre mest marginaliserte borgere befinner seg, er umoralsk, i tillegg til å være i konflikt med lovgivers ønske.

Publisert Sist oppdatert

En historisk dag? I 2017, sikret Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV stortingsflertall for å slutte å straffe rusbrukere.

I desember 2019, overrakte endelig RusreformutvalgetNOU 2019: 26 Rusreform - fra straff til hjelp til helseminister Bent Høie. Utvalget hadde utredet og forberedt regjeringens varslede rusreform om avkriminalisering av innehav og bruk av illegale rusmidler.

Høie kalte dagen historisk, et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk, mens Trine Skei Grande kalte reformen den viktigste sosialpolitiske reform i moderne historie. Så viktig at regjeringen arrangerer et seminar på FNs narkotikakommisjon i mars der statsråden selv skal innlede.

Klassejuss

Den samme historiske dagen som utvalget overleverte innstillingen signerte politisjef Beate Gangås et politidirektiv om forhøyede bøtesatser i Oslo. Politiet kan nå gi bøter på ti tusen kroner til personer som er tatt for narkotikaovertredelser i belastede områder og miljøer i Oslo, i områder der det åpenlyst omsettes illegale rusmidler eller der man mener spredningsfaren til ungdom er stor.

Ingen ønsker at ungdom skal bruke illegale rusmidler, men å doble straffene i områder der våre mest marginaliserte borgere befinner seg, er umoralsk, i tillegg til å være i konflikt med lovgivers ønske.

Kjente toner fra politiet

La oss ikke glemme at politidirektør Benedicte Bjørnland rykket ut i media før Rusreformutvalget la frem innstillingen sin. Politiet skulle være premissleverandør for en kunnskapsbasert debatt, samtidig som hun avviste enhver form for avkriminalisering.

Bare tre dager senere skulle Rusreformutvalget, foruten Rune Solberg Swahn fra Politidirektoratet, anbefale avkriminalisering. Dette etter en utredning av straffens virkninger på rusbruk i befolkningen og dens konsekvenser for de straffede.

Ettersom straff er samfunnets strengeste fordømmelse av uønskede handlinger hos borgerne, krever den en solid begrunnelse, der fordelene med god margin overgår ulempene. Straff er et tiltenkt onde som er ment å være belastende og stigmatiserende. Den straffedes deltagelse i samfunnet begrenses blant annet når det kommer til ulike yrkesvalg.

Rammer øst, ikke vest

Og straffen rammer usosialt. Særlig i Oslo, der ungdom fra øst straffes tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest. Til tross for at ungdom fra Oslo Vest bruker dobbelt så mye cannabis (uten at noen tror dobbel straff skal innføres på Ullern).

Nyere forskning går langt i å bekrefte stemplingsteorier, og peker på at personer som kommer i kontakt med justissektoren har større sannsynlighet for å fortsette en kriminell løpebane og utvikle antisosial atferd.

Klassejuss

Derfor er det så viktig at vi har et storting og en regjering som vil ta tak i en praksis som stinker klassejuss. Byrådet i Oslo skriver i sin politiske plattform at de vil «følge opp rusreformutvalget og være pilot for nye forsøk som kan bedre livssituasjonen for rusavhengige».

Spørsmålet vi nå må stille oss er om regjeringen kan sitte og se på at politiet i Oslo motarbeider intensjonene bak reformen, og om byrådet fortsatt kan tie om en usosial straffepolitikk som rammer de mest utsatte borgerne i Oslo - stikk i strid med anbefalingene til Rusreformutvalget.