— Å sikte mot nullutslippsbyen er ikke nok. Med dagens boligbygging når vi ikke klimamålene

Det skuffende klimaregnskapet henger ikke minst sammen med byggeaktiviteten, som medfører store utslipp både fra transport, maskiner og materialforbruk.

Klimastrategien og byutviklingsstrategien for Oslo er åpenbart på kollisjonskurs. Det lar seg kort og godt ikke gjøre å få utslippene i null innen 2030, og energiforbruket ned med ti prosent, samtidig som byen skal vokse gjennom massiv utbygging av boliger, innovasjonsdistrikter og infrastruktur.

• Les også: — Ny undersøkelse om bostøtte for vanskeligstilte viser forskjellsbehandling

— Potensial for både vekst og utslippskutt

Byggenæringen er ennå langt unna å være fossilfri, og karbonfangst lar vente på seg. For å redde klima, med handling her og nå, som Raymond sier, holder det ikke med gjenbruksstasjoner eller biodiesel i anleggsmaskinene. Det som vil kunne monne, er derimot å justere på byutviklingsstrategien.

Dagens byutviklingsstrategi er basert på framskrivninger og trender som både kan og bør utfordres. Beregningen av boligbehovet i Oslo, på 90 000 nye boliger innen 2030, forutsetter at halvparten av alle husstander består av bare én person, som i dag. Bak dette ligger en utvikling der barnefamilier flytter ut og befolkningen blir eldre.

— Fyll byggene med folk

Etterspørselen etter små leiligheter er stor, og selv studentboliger bygges nesten utelukkende for single. Hvis dette fortsatt skal være trenden, er det ikke bare en miljøutfordring. Det har også konsekvenser for skatteinntekter, for stabilitet i nabolagene og for hvordan eldrebølgen vil arte seg.

En alternativ byutviklingsstrategi kunne ha som prioritet å øke andelen husstander med mer enn én beboer. Botettheten i Oslo er nå i gjennomsnitt 1,98 per bolig, men tallet er høyere i store deler av byen og betydelig lavere i andre deler. I Barcode ble det registrert 0,8 beboere per leilighet i 2017. Hvis boligpolitikken for periode fremover kunne handle mer om å fylle byggene med folk, og mindre om nye bygg, vil det bidra til å nå både klimamålene og andre samfunnsmål.

— Reisevaner lar seg endre

Pandemien har vist at reise- og arbeidsvaner også lar seg endre uten alt for store omkostninger. Det pirker borti en av hovedforutsetningene for dagens byutviklingsstrategi: at knutepunktfortetting er nødvendig for å få ned antall bilreiser til jobb.

Dette premisset har ligget fast i flere tiår. Men de som etablerer kontorer i Oslo sentrum nå, er mer opptatt av møteplasser enn faste arbeidsplasser. Også helsevesenet rigger seg til for mer desentraliserte og digitale tjenester.

Det betyr at arbeidsreisene blir mer spredt og kapasitetsbehovet for å avvikle rushtidstrafikk kan bli mindre. En slik utvikling, eller mulighet, gir grunn til å stille spørsmål ved behovet for ny sentrumstunnel nå. Også med tanke på at det nye signalanlegget for T-banen allerede gir en kapasitetsøkning på 25 prosent.

Et lavutslippsscenario for byvekst

Byutviklingsstrategien for Oslo skapte stort engasjement da den ble lagt frem i 2018. Nå skal strategien omsettes i en helhetlig arealplan. Et av temaene som skal utredes underveis er klimagassutslippene som følger av den planlagte byutviklingen. Naturlig nok. Men det spørs hvor nyttig det er å regne på utslippene, så lenge det bare finnes én byutviklingsstrategi å utrede. Tallene vil nødvendigvis vise at det blir vanskelig å nå målene.

— Utnytt eksisterende bygg og anlegg

Hvis det skal være mulig å forene målene for klima og byvekst, trengs det også en nullutslippsstrategi, eller i det minste en lavutslippsstrategi, for selve byutviklingen. Et svar på hvordan «nullutslippsbyen» kan utvikles uten store utslipp fra bygg og anlegg.

Den kunne ta utgangpunkt i et scenario der hele den antatte befolkningsveksten i Oslo, 100 000 fram til 2030, ble absorbert ved å unytte eksisterende bygg og anlegg. Et slikt scenarioarbeid vil kunne få fram kunnskap om forhold og trender som ikke er behandlet i den nåværende byutviklingsstrategien. Som omfanget av tomme boliger og offentlige bygg og hva som er til hinder for at de tas i bruk. Eller hvordan digitalisering påvirker etterspørselen og utformingen av kontorarbeidsplasser i sentrum. Eller hvor mange hotellrom som ligger ute på markedet for langstidsleie. Og hvordan bemanningsbransjen og innleie av arbeidskraft påvirker boligmarkedet. For å nevne noe.

— Tiltak er mulig

En lavutslippsstrategi for byutviklingen vil kanskje ikke kunne implementeres i sin helhet i den kommende kommuneplanen, men vil likevel kunne få fram tiltak som bringer byutviklingen mer i harmoni med klimamålene. Den vil også gi et bedre kunnskapsgrunnlag for neste fireårs-rullering av kommuneplanen og forhåpentligvis bidra til å opprettholde oppslutningen om klimastrategien.

— Tillit er den viktigste kapitalen

Oslos klimastrategi har bred støtte, både i bystyret og befolkningen. En spørreundersøkelse i 2018 viste at tre er at fire innbyggere mente klimamålene er viktige. Nesten like mange mente de vil gjøre byen bedre.P

Oppslutningen om klimamålene gir grunn til å tro at Oslos befolkning også er beredt på endringer, men det forutsetter tillit. Det skal holde hardt dersom klimaregnskapet år for år viser at målene ikke blir nådd. Derfor er det ikke nok at byutviklingsstrategien sikter mot nullutslippsbyen, en gang i framtiden. Utslippsmålene må også innfris underveis.