Gruppen bak Utsatt 2021 og barsjef for BD57 (BrewDog). Fra høyre: produsent Håvard Krohn-Holm, assistent og sosiale medier-ansvarlig Iren Moldskred, fotograf Nicolas Levy og barsjef for BD57 Andreas Martinussen. Alle fire er nå blant de tusenvis fra utelivsbransjen som leter etter ny jobb.Foto: Olav Helland
Vinduene til Mysterud bar på Sagene og BD57 på Grünerløkka er fylt med fotoer av permitterte fra utelivet
I barvinduene på Mysterud og BD 57 (Brewdog Grünerløkka) henger portretter av de som pleide å jobbe der. Tre bransjefolk står bak kunstprosjektet. — Vi vil vise frem de som ofret tiden, jobben, fremtiden og stabiliteten sin for å få ende på pandemien.
Magne OddsteenMagneOddsteenMagne OddsteenSkribent
Publisert
Annonse
Annonse
En fredag ettermiddag er tre personer fra kunstprosjektet Utsatt 2021 i ferd med å henge opp bildene sine i barvinduet på BD57 på Grünerløkka. Bildene de henger opp er portretter av de som nå er permittert fra jobbene sine i utelivsbransjen og venter på å komme tilbake.
Nicolas Levy er fotograf i prosjektet, med fotoutdannelse fra Paris, og har jobbet i utelivsbransjen i Oslo i over seks år. Parallellt har han drevet med fotoprosjekter. Håvard Krohn-Holm er prosjektets produsent, men er midlertidig permittert fra jobben i Fludium som er en leverandør til en rekke utesteder i byen. Iren Moldskred er assistenten og sosiale medier-ansvarlig i prosjektet. Hun er dessuten permittert fra jobben som baransatt.
Fotograf Nicolas Levy for Utsatt 2021 ønsker å ta del i den nasjonale samtalen rundt pandemien.Foto: Olav Helland
— Vi vil ikke fremstille dem som ofre
Gruppen ønsker å vise en menneskelig side av pandemien du kanskje ikke hører så mye om.
Annonse
— Vi vil ikke fremstille dem som ofre. Vi vil vise frem de som ofret tiden, jobben, fremtiden og stabiliteten for å ende pandemien, sier Håvard.
Ifølge Nicolas er formålet med prosjektet å ta del i den nasjonale samtalen rundt pandemien.
— Mange har mistet jobben sin, i alle fall midlertidig. Vi ville at de også skulle bli en del av den nasjonale samtalen. De første seks månedene av pandemien snakket vi kun om hyttetur og Hellas-tur. De som jobbet, de som virkelig var økonomisk truffet, var en for liten del av denne samtalen, sier han.
Nicolas (bakerst) og Håvard (fremst) henger opp bildene fra utstillingen for BD57, hvor de ønsker å vise de som har fått satt livet på pause.Foto: Olav Helland
5200 i bransjen ledige i Oslo
Ifølge statistikken fra NAV er antallet helt eller delvis ledige fra serviceyrker i Norge på omtrent 24 000 personer, i tillegg til 9700 permitterte. I Oslo er det 5200 personer i samme sektor som er helt eller delvis ledige. Tusenvis av mennesker i hovedstaden har måttet sette arbeidslivet på vent eller finne en ny vei.
I januar i år under et intervju med E24, ba Statsminister Erna Solberg alle som var permittert om å «…se om det er andre jobber», men en slik beskjed er ikke alltid så hyggelig å få.
— Jeg har jobbet seks år bak den samme disken. Det var litt som å være hjemme. Da statsministeren ba oss finne nye jobber, følte jeg meg angrepet. Det føltes nesten voldelig, sier Nicolas og referer til intervjuet med statsministeren.
Å bare bytte en jobb i en by hvor ti prosent av arbeidsstyrken er på leting etter ny jobb, gjør ikke situasjonen bedre for de permitterte.
Tusenvis av kokker, servitører og bartendere er permitterte og har vært det lenge.Foto: Olav Helland
50 prosent av 50 prosent
Ansatte i barindustrien er ikke høytlønnet, og mange er avhengig av tips. Mange er studenter i tillegg og jobber kanskje 50 prosent. Når all inntekt forsvinner, og den kanskje ikke var tilstrekkelig i utgangspunktet, sitter de igjen med lite, forklarer Iren.
Nicolas skyter inn at studenter som jobbet i verftsindustrien ikke fikk en krone fra NAV under den første nedstengningen.
— Mange av dem er også artister eller har kreative eller gig-baserte jobber, som de nå har mistet. Og det er ofte ikke så lett å kalkulere eller sette tall på. En av dem som jobber i min bar, har jobbet der i to år som servitør, men fordi hun også er student har hun ikke fått en eneste krone fra NAV. Jeg syns det er sjokkerende, for hun betaler jo skatt som alle andre også, sier han.
Andreas Martinussen er barsjef på BD57 og går tur for å fylle tiden med noe meningsfullt.Foto: Olav Helland
— Mye tid og lite å gjøre
Håvard sier at han er en av de heldige, for arbeidsgiveren hans lar ham jobbe deltid fra tid til annen, med de få oppgavene som er igjen.
— Problemet er jo også at det er fryktelig mye tid å fylle, og lite å gjøre, sier Håvard.
Det var også er en av grunnene til at de startet prosjektet.
VårtOslo spør dem om hva de gjør på fritiden, og spørsmålet blir hengende en stund i luften.
— Leiligheten min er veldig ren, skyter Nicolas inn for å bryte stillheten.
— Jeg tror at for de baransatte så har det vært ganske brutalt, for oss også, å føle seg unyttig, legger han til.
Barsjef Andreas på BD57 forteller at han går mye tur.
— En dag gikk jeg opp til Holmenkollen og så til Sognsvann. Jeg har utforsket så å si alt innenfor ring 2.
— Jeg trener mye, i hvert fall før, nevner Iren. Hun ser også etter ny jobb og har vært på jobbjakt.
— På dette punktet har det gått så lang tid at jeg bare trenger en full inntekt. Hvis ikke vil jeg gå under, sier hun.
Irene Selle, daglig leder for Mysterud Bar, forklarer at mange av hennes ansatte har måtte finne alternativer for å betale husleien, og håper hun har en stab igjen når de gjenåpner lokalene.Foto: Olav Helland
Litt som i «Cheers»
I en annen nå stillelagt del av byen, befinner Irene Selle seg. Hun er daglig leder for det populære utestedet Mysterud Bar. Lokalet har en lang og spennende historie helt fra krigens dager, til det ble omgjort til en bar i 2017. Siden den gangen har det tiltrukket seg mange forskjellige mennesker fra hele byen. Den lokale puben har over 8 000 likes på Facebook.
I kontrast til all den støyen man ofte forbinder med et utested, med glass som klirrer og samtaler på kryss og tvers, er det kun meg og Irene i lokalet. Vanligvis kan det være opptil 84 personer her, så tomheten og stillheten er øredøvende.
— Jeg er en av de heldige som har fått meg jobb på Vinmonopolet. I den første runden var vi stengt i to måneder fra 12. mars til 12. mai, og da gikk jeg permittert på NAV. I denne runden har jeg vært i full jobb. Men klart det var tungt å sitte og se på alt du har jobbet for i årevis bli stengt, sier hun.
— Mer enn et sted å gå for å tjene penger
Selv om Irene er en av de heldige som er i jobb, er det ikke bare pengene som har forsvunnet.
— Mange ganger kan jeg jo være på fornavn med alle som er her inne. Du har jo en krets som er hjemlig, og ofte glir det jo over i et slags vennskapsbånd.
Irene forteller at de ofte hadde et jevnt trykk gjennom uken fordi Mysterud nettopp var det stedet man kunne samles etter jobb og ta et glass.
— De lokale kundene savner muligheten de hadde til å gå ut å treffe naboer som de kanskje ikke snakket med fra før, sier Irene.
Også for Irene var arbeidsplassen hennes noe mer enn et sted hun gikk for å få penger i kassa.
— Det har jo aldri føltes som at jeg gikk på jobb. Det føles som om jeg går ned i kjellerstuen til noen, sier hun.
— Litt som i den populære TV-serien fra 1980-tallet, «Cheers»?
— Hahaha, ja!
Til stamgjestene sine vil Irene gjerne si at hun gleder seg til å åpne dørene, og at hun savner dem.
Fasaden til det populære utestedet og lokalpub Mysterud Bar som vanligvis rommer 84 personer og har 22 sitteplasser, nå midlertidig stengt. Det meste av fasaden og innsiden er intakt fra da lokalet rommet O. Mysteruds lokalbutikk frem til stedet ble omgjort til bar i 2017.Foto: Olav Helland
Livet satt på vent
Irene ble med på kunstprosjektet Utsatt, fordi hun kjente Håvard fra før av, som leverandør.
— Han nevnte at de prøver å sette fokus på menneskene bak, at det faktisk er arbeidsplassene til folk og at man får livet satt på vent tre og tre uker av gangen uten noen forutsigbarhet. Det syns jeg var en veldig fin måte å fremstille det på, sier hun.