Greg (27) og Krystof (29) reparerer batterier på elsykler. - Bruk og kast av batterier er ikke bare dårlig for miljøet, det er ren og skjær idioti

I fjor våres satt ungarske Greg Marton (27) hjemme i leiligheten på Ekeberg og øvde seg på å reparere batterier. Nå har han etablert sin egen bedrift, Yedlik AS, på Alnabru med fem ansatte. Han satser på å lære andre å reparere batterier med egenutviklede deler.

Marton kom til Norge i 2017 for å jobbe i et IT-selskap. – Vinteren 2020 så jeg en annonse på Mitt anbud. En person skrev at han hadde et batteri på en elsykkel som han ønsket å få reparert. Han hadde til og med skaffet til veie noen deler, men visste ikke hvordan han skulle gjøre det.

• Les også: Etter nær 84 år er det slutt for fiskebutikken Laksen på Bjølsen: - Vemodig og tungt å stenge

Marton tok jobben, og det slo han at det måtte være flere som hadde batterier de ønsket å reparere. Han fikk raskt kunder og flere batterier, men ikke uten utfordringer.

– Det er så mange batterityper med ulike komponenter, så det tar ofte tid å finne ut hva som er årsaken til at batteriet ikke fungerer. Men for meg var det åpenbart at det var et marked for denne type tjenester. Etter kun tre måneder med prøving og feiling fant jeg ut at jeg ville satse på dette i større skala og leide egne lokaler til et verksted for å reparere og bygge om batterier.

Gir ny energi til døde batterier

Marton samarbeider med avfallshåndteringsselskaper som Norsirk og Batteriretur, som gir dem tilgang til deler. De bruker også nye battericeller som de kjøper direkte fra produsent.

– I tillegg har vi fått en avtale med elsparkesykkel-utleieren Lime, som holder til borti gata her. Fra dem får vi bra tilgang til brukte batterier. De er ikke ødelagte, det er bare at selskapet oppgraderer til nye versjoner av sparkesykler ofte, og de gamle batteriene kan ikke brukes på de nyere syklene. Så i stedet for å kaste dem, får de et slags liv etter døden hos oss ved at vi tar ut battericellene og bruker dem til å reparerer elsykkel-batterier, sier Marton.

Tidlig krøkes som god servicetekniker skal bli

Marton forteller at han allerede på videregående skole reparerte telefoner, så en viss praktisk erfaring med elektronikk hadde han fra før. Og allerede under studiene bestemte han seg for å starte noe for seg selv.

– Batteriteknologi interesserte meg. Som alle vet er det batterier i all slags duppedingser og produkter, fra elektriske tannbørster til biler og elektriske ferger.

– Et sykkelbatteri koster fra rundt 3000 til 12.000 kroner. Det er mange av dem og de er relativt små, så man trenger ikke så store lokaler. Jeg trengte noe spesialutstyr, men ikke mer enn at det er overkommelig.

(Nesten) alt kan repareres

Etter Martons erfaring er ikke problemet at batteriet slutter å virke fordi det er "opp-brukt", selv om sykkelbatterier naturligvis har begrenset levetid.

– Oftest er problemet at en eller flere deler av batteriet slutter å virke, enten på grunn av brukerfeil. Men oftere på grunn av dårlig kvalitet.

Ifølge Marton er det ofte et problem at batterier er av dårlig kvalitet, laget av useriøse produsenter. Kunden opplever at når de trenger support, så eksisterer ikke produsenten lenger. Da har man ikke hatt annet valg enn å kaste batteriet. Og sykkelen.

– Fram til nå da. Vi er den eneste som tilbyr dette i Oslo-området, men det finnes muligheter for å få reparert batterier andre steder i landet.

Produsentene vil selge nytt

– Det store problemet er at batteriprodusenter ikke selger deler, og de vil ikke røpe softwarekodene. Noen deler kan brukes til alle batterier, men mange deler er spesialutviklet for en type batteri, med tilhørende spesialtilpasset software. Får batteriet en feil, kan forhandleren, innenfor garantitiden, tilby deg et nytt batteri, men du får ikke reparert det, sier Marton.

Marton forteller at firmaets satsingsområde nå er å lage deler og software til batterireparasjoner samt utvikle manualer og "gjør-det-selv-guider". En gjengangerfeil er at kretskortet er ødelagt

– Et kretskort koster rundt 1 krone å produsere, men produsentene vil heller at du skal kjøpe et nytt batteri. Dette er ikke bare miljømessig katastrofalt, men regelrett idioti, sier Marton.

Marton og kompanjongen Krystof Heger jobber nå med å utvikle og få produsert kretskort til ulike batterityper. Til dette har de fått støtte fra Innovasjon Norge.

Fra verksted til laboratorium og produktutvikling

Ifølge Marton er verkstedet fortsatt viktig for generering av inntekter, men mer og mer fungerer verkstedet også som laboratorium.

– Vi lærer nye ting hver dag, og lærdommen vi bygger opp er vesentlig for å forstå hvilke deler vi trenger å produsere og hvilken software vi må utvikle. Dette er fundamentet for det som skal bli kjernen i virksomheten vår framover.

– Det vi også gjør er å bygge opp kunnskapene om hvordan man gjør dette på en strukturert måte. Vi kommer til å selge «know-how», gjennom for eksempel videoer på YouTube som viser hvordan komponentene skal installeres.

De ser for seg at framtidige kunder blir elsykkelreparatører over hele verden og at man ikke skal trenge ingeniørutdannelse for å gjøre dette. Terskelen for å utføre reparasjoner blir da naturligvis mye lavere og prisen til kunden en helt annen.