Zakaria (13) er muslim: —Jeg har blitt kalt terrorist på gata i Oslo

I en verden som blir stadig mer polarisert kan det være grunn til å lete etter noe som forener oss mennesker mer enn det som deler oss. I NRK Super-serien som har premiere 18. januar, forsøker programleder Selma Ibrahim å finne ut hvordan det står til med trosfriheten blant unge mennesker. En av dem er en ung, muslimsk gutt fra Oslo.

Zakaria Hussein forteller at han er opptatt av å vise at han er muslim, også gjennom de klærne ham bruker. Slik han ser det trenger man ikke være redd for å vise sin identitet og sin religion.

– Jeg er norsk-muslim, og når jeg er synlig muslim markerer jeg at det er helt ok å vise sin identitet. Jeg gjør det uten å tenke på hva andre folk tenker om det, sier han.

• Les også: Fra kunstverk til verkebyll. Norsktyrkere krever kunsten fjernet. - Helt vilt

Støtte på skolen

Mamma Bushra Hussein var litt engstelig da Zakaria i 2. eller 3. klasse begynte å ta med bønnelue på Årvoll skole hvor han er elev. Men etter en samtale med kontaktlæreren til Zakaria, ordnet alt seg.

– Skolen har vært veldig imøtekommende når det gjelder hans ønsker om å vise sitt religiøse ståsted, skryter hun.

13-åringen har fra han var ganske liten vært opptatt av å finne ut av islam. Noe har han lært på skolen, men han har også vært med i moskéer og stilt spørsmål til imamene. Han har alltid følt seg knyttet til islam, men da han som 5-åring begynte å memorere Koranen, ble båndet sterkere.

– Mitt mål var å lære meg hele Koranen utenat. På den måten har jeg Koranen med meg i hjertet mitt alltid, forklarer han.

Kan Koranen utenat

Koranen består av 30 ulike deler og i alt 114 kapitler. Første februar 2019 hadde Zakaria etter seks års øvelse nådd målet sitt: Han kunne som den yngste i Norge hele Koranen utenat. Når han niende juni samme år resiterte Koranen i Jamaat Ehle Sunna-moskéen på Grønland, kom det nær 500 mennesker. Både muslimer og ikke-muslimer tok del i feiringen, og for mange var dette deres første besøk i en moské.

– Når du kan resitere Koranen får du en tittel, Hafiz. Det forstår muslimer over hele verden, forklarer han.

Selv om det tilsynelatende er uproblematisk for Zakaria å leve ut sin tro på alle måter hjemme på Linderud, er ikke alt fryd og gammen. Han har opplevd både trakassering og negativ omtale i sosiale medier og i ulike bloggsamfunn.

– Jeg har blitt kalt terrorist, og at jeg kan reise hjem til der jeg kommer fra. Jeg har fått høre at jeg trenes opp til å bli en fremtidig islamsk leder, og at jeg blir manipulert. Det er slike holdninger som er farlige for samfunnet vårt.

Reis dit du kommer fra

Mamma Bushra forteller at dette har blitt så alvorlig at de ikke vil la ham gå alene til og fra skolen. En voksen, gjerne fra familien, følger ham til og fra.

– Dette er en konsekvens av disse negative artiklene, men jeg ønsker allikevel at Zakaria skal få fortsette med det han driver med. Vi har jo ytringsfrihet, understreker hun.

Den unge muslimen tenker ikke at islam er den eneste religionen man skal følge. Han understreker at det er Gud som skal dømme oss i etterlivet.

– Det er helt greit at folk har andre religioner. Vi mennesker er forskjellige, og som en god muslim kan jeg ikke dømme andre mennesker. Enten de er muslimer eller ikke.

Livet til Zakaria kan fremstå som noe annerledes enn livet til den gjennomsnittlige, unge Oslo-gutten. Men er livet hans egentlig så annerledes?

– Jeg spiller fotball, aker og går på fekting med vennene mine. Er det noe som min religion forbyr meg å gjøre, så dropper jeg å være med på det.

– Hva kan det være?

– For ikke lenge siden var jeg i en bursdag hos en venn. Vi gjorde mye gøy, men mot slutten av feiringen skulle de se en film som jeg ikke mente passet for en troende muslim. Da takket jeg for meg og dro hjem.

Ekstremister er ikke greit

– Religion står ofte sentralt hos ekstremister på både høyre- og venstresiden. Hva tenker du om at dette skjer?

– Ekstremister som bruker islam i sin kamp har satt vår religion i et veldig dårlig lys. Det gjør det vanskelig for muslimer. Vår religion oppfordrer til fred, samhold og fellesskap. Ekstremister som sier at gjør dette er ikke gode muslimer, understreker Zakaria.

I tv-serien som kommer på NRK Super er trosfrihet for alle, også barn, et sentralt tema. Er du skeptisk til andre religioner, eller religion generelt, har tenåringen følgende råd:

– Skaff deg informasjon, og sett deg inn i hva religionen står for. Man kan ikke dømme noe man ikke vet noe om. Når det gjelder islam vil jeg anbefale folk å snakke med en muslim, eller å besøke en moské.

Den unge muslimen opplever ikke at ulik religiøs bakgrunn ikke står i veien for vennskap på skolen han går. Der blir man venner fordi man liker hverandre, på tross av religion og hudfarge.

En vanlig gutt

Men hvorfor ble han med i tv-serien?

– I dette programmet kan jeg vise at jeg til tross for mitt religiøse ståsted ikke er så annerledes enn andre ungdommer. At jeg er troende muslim står ikke i veien. Programmet viser at vi kan komme godt overens på tvers av religioner, avslutter Zakaria.

Selma Ibrahim bor i Oslo og er Supernytts programleder. I serien på fem episoder, som heter «Selma og jakten på den perfekte tro», møter hun barn og unge som både tror og ikke tror. Budskapet i serien er at man selv kan velge hva man skal tro på, og at det er like greit å tro som å ikke tro.

Mandag 18. januar har NRK Super temadager om religion og livssyn. Målgruppen er 6 til 12 år.

Trygge barn

Programlederen forteller at hun selv har lært mye gjennom i løpet av den perioden serien ble laget. Og at det er mye som har overrasket henne. Hun understreker også voksne kan lære av denne serien, til tross for at målgruppen er barneskoleelever.

– Jeg har møtt så mange unge som har et bevisst forhold til sin egen tro. Det er ikke nødvendigvis tøft å stå frem med sitt religiøse ståsted, men de er trygge i sine valg, sier Selma Ibrahim.

25-åringen forteller at det var uvant å komme så tett på de hun jobbet med, og at hun var nervøs i begynnelsen. Dette var mer personlig en det hun hadde jobbet med tidligere.

– Jeg var litt redd for å tråkke noen på tærne, men er ganske sikker på at det gikk bra.

Hun forteller at alle hun møtte uavhengig av sine religiøse valg var opptatt av rettferdighet. At barn må få lov til å ta egne valg, også i disse spørsmålene.

Finnes den perfekte tro?

– Noe av det vi ønsker å få frem i serien er at det går an å være venner selv om man ikke er enige om religion. Disse ungene fortjener all mulig kred for det de viser oss. Det kan virke som om generasjonen som vokser opp viser større toleranse enn de forrige.

Supernytt-profilen er selv barn av en kristen mor og en muslimsk far. Før opptakene var hun usikker på sin egen tro.

– Så finnes den perfekte tro, og har du selv landet på noe?

– Den perfekte tro finnes nok ikke, men du kan finne det som passer for deg. Om jeg fant ut av min egen tro får du vite om du følger serien, smiler NRK-journalisten.