Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. Store forskjeller på øst og vest

– Oslo er den byen i landet med flest barn i fattige familier, fastslår rapporten «En by for de mange – ikke for de få», av SV i Oslo.

SV har følgende å si om ulikhetene i Oslo:

• Oslo er fylket og byen med flest barn i fattige familier
• Nesten 20.000 barn vokser opp i fattige familier i Oslo
• Snittinntekt mellom de fattigste og rikeste delbydelene i Oslo skiller nesten en halv million kroner
• En sykepleier har råd til å kjøpe kun fem prosent av boligene som legges ut for salg her
• Fire av fem med høyest formue bor på vestkanten

Landets fattigste innbyggere

– Vi er vant til å tenke at vi har små forskjeller, som legger grunnlaget for et tettere fellesskap, bedre samhold og større grad av trygghet, sier Marianne Borgen. – I Oslo bor landets rikeste og fattigste innbyggere. Det skaper utenforskap og en følelse av urettferdighet. Og det er urettferdig!

• Les også: – Barna på Grønland har rett på en tryggere oppvekst

Utredningen avviser at innvandring er den viktigste årsaken til at ulikhetene øker, slik Siv Jensen (Frp) har påstått. Den viktigste årsaken er at de rikeste blir betydelig rikere, noe som går frem av regjeringens egen melding om ulikhet.

«Samtidig er det riktig å si at innvandrere er overrepresentert på statistikker for barnefattigdom og lavinntekt… Økt innvandring kan således bidra til økt fattigdom i Norge og i Oslo. Men økningen i antall fattige barn skyldes ikke innvandringen alene. Det har også vært en økning i antallet barn i fattige familier i Norge med etnisk norsk bakgrunn», sier rapporten.

Fattigdommen rammer

Ifølge rapporten er Oslo det fylket i landet med flest barn som vokser opp i fattigdom. Både antallet og andelen barn i fattige familier øker. I 2006 var det 13.200 fattige barn i Oslo, mens det i 2017 var 19.400. Andelen har økt fra 14,7 til 17,8 prosent i denne perioden.

• Les også: – Fritidsaktiviteter er i ferd med å skape et klasseskille mellom barn

– Barn som vokser opp i fattigdom, mangler ikke nødvendigvis mat på bordet eller tak over hodet. Det er likevel alvorlig å vokse opp i en fattig familie, slår rapporten fast.

Utredningen lister opp følgende konsekvenser for barn i lavinntektsfamilier:

• de har sjeldnere kontakt med venner og sjeldnere bestevenner
• blir oftere mobbet
• bor oftere trangt og i leid bolig
• har oftere psykiske problemer
• har større risiko for selv å oppleve fattigdom som voksne
  

Forskjell på bydelene

Rapporten viser til store, sosiale forskjeller mellom bydelene. Bydelene med de mest formuende er Vestre Aker, Ullern og Frogner. På bunnen økonomisk ligger Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo.

– På vestkanten har jeg møtt barn som synes det er skummelt å ta T-banen til Grønland, for der ser menneskene annerledes ut. Ulikhetene gjør noe med samholdet og tryggheten i byen vår, mener Borgen.

– Inntekt handler om hvilke muligheter du har til å delta i vårt samfunn. For eksempel i idretten, som i økende grad er klassedelt. Det er utrolig bekymringsfullt når barn ikke lenger har råd til å være med på fotball. Da jeg var barn kan jeg ikke huske at noen ikke hadde råd til å være med på idrett, sier Borgen.

Her er det mest barnefattigdom

Minst barnefattigdom er det i bydelene Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker, mens Gamle Oslo, Stovner og Søndre Nordstrand har den største andelen barn i fattige familier.

På delbydelsnivå er forskjellene enda tydeligere. Her kommer Holmen, Bekkelaget og Ullevål Hageby ut på topp, men Nedre Tøyen, Grønland og Fossum har flest barn i fattige familier.

Sykepleierindeksen

En annen bekymring det pekes på i rapporten om ulikhetene i Oslo er boligprisene. Et mål på hvor dyrt det er blitt å kjøpe seg en bolig i hovedstaden, er den såkalte «sykepleierindeksen», utviklet av Eiendom Norge.

Denne viser at en person med sykepleierlønn ville hatt råd til å kjøpe kun fem prosent av boligene som er til salgs i Oslo. I den andre enden av skalaen ligger Porsgrunn/Skien. Her ville en person på sykepleierlønn hatt råd til å kjøpe 68 prosent av boligene som er lagt ut for salg.

• Les også: Ubegripelig kutt til byens svakeste

– Da jeg vokste opp, ble det å ha en bolig sett på som en rettighet. Dette var noe samfunnet skulle bidra til. Men fra slutten av åttitallet utviklet boligmarkedet seg i en svært negativ retning, og det har etter hvert blitt fryktelig dyrt. En person med full utdanning og i full jobb har tilgang på svært få av Oslos boliger. Dette viser at boligmarkedet og boligpolitikken er en forskjellsmaskin, mener ordføreren.

Gratis aktivitetsskole

Et annet mål på ulikhet, er andelen som fullfører videregående skole etter fem år. Her sliter elevene fra Stovner, Søndre Nordstrand og Grorud mest. Mens det går best for elever fra Sagene, St. Hanshaugen og Nordre Aker.

Lysglimtet er gratis aktivitetsskole for førsteklassingene, mener Borgen.

– Det var ille å snakke med barn som sto på utsida av gjerdet og som måtte se på andre som lekte og lærte. Da barna på Tøyen skole fikk tilbud om gratis aktivitetsskole, var det nesten ingen som gikk i aktivitetsskolen. I dag gjør nesten alle det. Vi har nådd lengre enn vi trodde vi ville klare i byrådsplattformen. Nå innføres gratis aktivitetsskole i hele byen, og vi vil gjøre den gratis også for andre, tredje og fjerde klasse, lover Borgen.

• Les også: Bymisjonær Laura Nadheim vandret i lugubre gater og hjalp jentene på strøket

Ikke overrasket over funnene

Forsker Jørn Ljunggren, ved Institutt for samfunnsforskning, er redaktør av boken Oslo - ulikhetenes by. Han er ikke overrasket over funnene til SV.

– Rapporten viser at det er lite nytt under sola. Det er ikke nytt at vi kan snakke om en delt by. Det går langt tilbake.

Han mener ulikhetene ikke begrenser seg til inntekt eller formue, men manifesterer seg i alle deler av livene våre.

– Er Oslo en klassedelt by i den forstand at livssjansene er ulike? Ja, utvilsomt. På Ullern har elevene 50 prosent sjanse for å få høye karakterer enn på Stovner. Dette handler om hva slags familie barna vokser opp i, og da holder det ikke å bare endre på skolen, mener han.

De rike mest segregert

Men det har alltid vært vanskelig å endre på de bakenforliggende sosiale forholdene, ifølge Ljunggren.

• Les også: Politietterforsker: – Svenske tilstander i Oslo, kun fryktretorikk

– De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag. En tredje boligsektor, som blant annet SV foreslår, kan ha noe for seg, men det må slå tungt inn, skal det hjelpe, mener han.

Syv tiltak mot fattigdom

SV foreslår syv tiltak for å bekjempe fattigdommen i Oslo:

1. Øke eiendomsskatten
2. Gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger i byen til høsten. Deretter også for andre- og tredjeklassingene i enkelte bydeler.
3. Utvikle et ikke-kommersielt boligmarked.
4. Områdeløft for Groruddalen, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand.
5. Flere lærere og mer penger til skolen.
6. Hele og faste stillinger samt tiltak mot sosial dumping.
7. Fritt for profitt i velferden. Sykehjemmene skal være ikke-kommersielle. Det samme i barnevernet.