I en kommunal leilighet i Oslo lyser en enslig lampe, ellers er det mørkt.

Støres strømstøtte er at han har nok ved på hytta.

Det er noe vakkert og rørende ved det utsagnet.

Nok ved på hytta.

Vet ikke om han har hytte på fjellet eller ved havet.

Men han har nok ved til å holde seg varm.

På fjellet eller ved havet.

Vår statsminister med millionarv og god lønn som statsminister

har nok ved. Det er hans strømstøtte.

I tussmørket

Men det er noe vakkert og rørende ved å sitte i tussmørket i en kommunal leilighet i Oslo og se på trærne som svarte silhuetter mot en høy og lys himmel også.

Det er sommer i byen.

Vinduene er åpne.

Vifte med tærne og høre på Neil Young som synger Harvest moon.

Tånegler med grønn neglelakk mot en rød såffa.

Det lyser en enslig lampe, akkurat nok til at hun ser tastaturet på PC’en.

Ellers er det mørkt.

Hun vet det kommer en vinter.

Hun gruer seg til den.

Til tannlegeregningen som kommer.

Hun har naboer i bygårdene rundt henne som engster seg for om de har råd til vintersko til barna.

Det er verken vakkert eller rørende.

Det er brutalt og tragisk.

• Les også: Full kommunal krig om Løkkeveien: Én etat vil åpne for fri fersdsel igjen - en annen vil fortsette prøvestengingen

Millionærene er ikke søvnløse

Det er ikke hos milliardærene angsten sitter som ei klype i magen.

De vasser i penger og kan betale regningene sine uten å få den store skjelven.

De ligger ikke søvnløse om natta og er redd for at kjøleskapet skal ryke, eller vaskemaskinen.

Det er hos alle slags vanlige folk i byen vår at angsten ligger som et klamt teppe rundt kroppen. Det er de som ligger søvnløse om natta og venter på at Støre & Co skal ta seg sammen og styre landet med et fast grep om Norges vannkraft.

Nok ved på hytta

Men statsministeren har nok ved på hytta.

Der kan han sitte å følge med på situasjonen.

Mens han legger en ny vedskive i peisen.

Om dagen løper barna rundt på den asfalterte bakgården.

Bekymringsløse, tenker ikke et øyeblikk på vinteren som kommer.

Tenker ikke på at vinterskoene er for små.

Statsministeren tenker ikke på vintersko. Eller tannlegeregninger. At det folk hadde råd til før har de ikke råd til nå.

Neste måned

At det sitter en mor et sted som måtte selge sengen sin for å få råd til mat.

Hva må hun selge neste måned, seg selv?

Hva tenker statsministeren på når han har lagt seg om kvelden etter en lang arbeidsdag i regjeringskontorene.

Er han fornøyd med at det utredes, vurderes, diskuteres og evalueres?

At de følger med på situasjonen og skal gjøre så godt de kan?

Tenker han på hva vi skal gjøre?

De som kanskje må sitte med yttertøyet på inne til vinteren?

Lage middag og vaske klær om natten?

Tenne stearinlys i stedet for lamper?

Dette rike landet har havnet i en situasjon der folk sulter og fryser fordi politikere mener at det er best at markedskreftene styrer.

Men i en hytte på et fjell eller ved et hav er det nok ved.