– Kjære helsebyråd Saliba, kan du senke terskelen for å få psykologisk hjelp som ung i Oslo?

Hei, mitt navn er Sigrun, jeg er 15 år og bor i Oslo. Dette er min historie.

Jeg skal gå rett på sak. Jeg har alltid hatt litt problemer med mat. Det er mye jeg ikke klarer å få i meg uten at jeg brekker meg, og hvis du ikke kjenner meg, så ser det ut som om jeg bare er kresen.

Jeg skulle ønske jeg kunne dra hvor som helst uten å bekymre meg for hva slags mat jeg må spise. Det er ganske kjipt. Så jeg dro til fastlegen og ble henvist til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Der var jeg dessverre ikke syk nok til å få hjelp. Jeg har tross alt et fint skjema med normal vekt.

Da ble jeg anbefalt Mental Helse Ungdoms kostveiledning. Et gratis lavterskeltilbud der man ikke trenger henvisning. Jeg satt på venteliste et par måneder, men kom til slutt inn og fikk kjempegode råd og hjelp.

Torshovs engler, omtaler brukerne dem som, men i august sa bydelen stopp: – Jeg blir sint over urettferdigheten

Marianne Møller (65) deler ut mat til vanskeligstilte i bydel Sagene. Det skjer på Treffstedet i Kyrre Grepps gate. Men i august fikk hun en uventet beskjed, hun får ikke lenger bruke lokalene. – Jeg fikk høre at det kunne være korrupsjon.

Vi kommer raskt frem til en konklusjon at det kan se ut som at jeg har den selektive spiseforstyrrelsen ARFID.

Tilbudet måtte legges ned

Etter å ha gått der i fire måneder får jeg beskjed om at kostveiledningen dessverre må legges ned. De får ikke nok støtte til å fortsette et år til.

En av grunnene til dette er at kostveiledningen drives av fagfolk, ikke frivillige. Veldig mange frivillige prosjekter får støtte, som er helt supert!

Men når det kommer til ernæring, er det sjeldent man finner god hjelp som er frivillig, for hvis du ikke har problemer med mat så klarer du ikke forestille deg det med mindre du har studert det. Det er ikke «bare å smake/spise/ta en bit.

En del prosjekter må også utvikle noe nytt for å få pengestøtte. Det holder ikke alltid med at den samme ordningen fungerer like godt som alltid.

Det er skuffende

På kostveiledningschatten er det inntil 60 samtaler i måneden, fordelt på de fire timene i uken chatten er åpen. Mange har fått hjelp med å komme i kontakt med riktig hjelpetilbud, de som faller mellom to stoler og ikke har noe annet tilbud, har blitt veiledet samme sted som meg.

Beboere i Gamlebyen reagerer på minimal informasjon rundt bråkete nattarbeid: – Ikke bra nok

Mange strever med mat på ulike måter, og mennesker som har psykiske plager har også en fysisk/somatisk helse som vi vet at «glemmes bort» – nesten 60 prosent av for tidlig død ved psykiske lidelser skyldes somatisk sykdom som i stor grad kunne vært forebygget med blant annet livsstilstiltak. Ikke minst ved spiseforstyrrelser.

Hvorfor har vi ikke tilbud for alle her i Oslo? Det syns jeg er skuffende. Kunne man ikke fått hjelp hvis man selv mener at man trenger det?

Hjelp oss

Heldigvis har Saliba Andreas Korkunc fra Oslo Høyre nå fått jobben som helsebyråd. Det gir meg håp, fordi jeg vet en av Høyres satsinger er helse. Pasienten skal komme foran systemet, bli sett og hørt. Det går heldigvis veldig fint med meg nå, men det går absolutt ikke fint med alle.

Det er altfor mange som ikke blir sett tidlig nok. Så derfor ber jeg deg Korkunc, se oss unge. Lytt til oss. Hjelp oss.