Det maritime Oslo

Det var mange som badet nakne fra byens strender, ikke minst fra Festningsstranda, like ved der byens «bedre klasser» la sine spaserturer. Foto: Johannes Markus Holmsen

Badeanlegg i Bjørvika er ikke noe nytt. Allerede i 1820 ankret den første «Bademaschin» opp i Bjørvika

Det flytende herrebadet «Hygæa» ble åpnet i 1839 og var svært så flott. Foruten 16 værelser for bad i åpen sjø og 14 værelser med badekar, fant man både en restaurant, en barber og en frisør på den flytende innretningen.

I sommer fikk jeg besøk fra utlandet. Det var en av Oslos varmeste sommerdager, og jeg tok de besøkende med på en Oslo-tur. Vi vandret rundt i byen og havnet etter hvert på den tidligere så travle Langbrygga i Bjørvika. Der fortalt jeg om de mange lasteskipene som i tidligere tider lå tett på rad og losset varer fra kontinentet og fjernere havner.

Plutselig ble mine utlegninger avbrutt av høye hyl og et solid plask, min første tanke var at noen hadde ramlet i havnebassenget, kanskje vedkommende var i fare? Men straks etter fikk vi øye på flere som hoppet og stupte ut i vannet; det viste seg å være en gruppe ungdom som påførte seg selv kunstferdige mageplask utfra den høye bryggekanten, et trivelig innslag denne varme ettermiddagen.

Det maritime Oslo

Erik C. Ødemark er historiker, forfatter og foredragsholder. Han har blant annet skrevet boken Maritime Oslo. Fra vikingby til Fjordby. Ødemark skriver fast i VårtOslo om byen ved fjorden, det maritime Oslo.

Våre venner fra utlandet bemerket hvor underlig det var å se folk bade midt i byens sentrale havneområde, bare noen korte meter fra baugen til et digert cruiseskip. Jeg fikk skeptiske blikk da jeg forsøkte å tegne et bilde av hvor hektisk det en gang var akkurat her ved Langbrygga, om alle skipene som kom og gikk og om forurensning av havnebassenget.

Flytende badeanlegg i Bjørvika

Men nå for tiden er vannkvaliteten bedre enn den har vært på nesten 150 år, fortalte jeg, med ett og annet unntak for en uheldig lekkasje eller to. Jeg pekte over mot Operaen og la ut om Nylands mekaniske Verksted som en gang lå på samme sted og om byens livlige skipsbyggingsindustri.

Skepsisen var der fortsatt, i stedet ble det nikket mot en av flåtene som lå fortøyd til Langbrygga, en flytende sauna som visstnok kan benyttes året rundt; «Og hvor lenge har den ligget der da liksom? Var det noe sjøfolkene benyttet seg av?».

Den flytende saunaen i Bjørvika, alias Sørengas Badstue- og Helårsbadeanstalt. Foto: Erik Conrad Ødemark

Det fikk meg til å tenke på at flytende badeanlegg i Bjørvika snart kan feire 200-års jubileum, selv om en flytende sauna neppe var en del av tidligere tiders tilbud.

«Bademaschinen» i Bjørvika

Allerede i 1820 ankret den første «Bademaschin» opp i Bjørvika. «Maschinen» var et flytende badehus, en stor treflåte eller lekter med påbygde badeværelser, avlukker for klesskift.

Men det var ikke snakk om å svømme fritt omkring i havnebassenget, man lot seg derimot senke ned i en stor kum med forfriskende saltvann. I og med badehuset lå utpå Bjørvika, måtte man la seg ro ut til anlegget.

Både roturen og bruken av fasiliteten kostet penger slik at tilbudet først og fremst rettet seg til byens bedrestilte. Dessuten var badeflåten kun tilgjengelig for herrer, men året etter fikk kvinner slippe til på bestemte dager. Tilbudet ble såpass populært at det noen år senere ble bygget enda et flytende badehus, dermed fikk byen egne badeanlegg for både kvinner og menn.

Det flytende herrebadet «Hygæa» ble åpnet i 1839 og var, etter det som finnes av omtaler, svært så flott. Foruten 16 værelser for bad i åpen sjø og 14 værelser med badekar, fant man både en restaurant, en barber og en frisør på den flytende innretningen.

Ved siden av damebadet «Idun» fikk byen også det flytende badehuset «Sjølyst»; et tilbud til datidens studenter.

Streng offentlig bluferdighet

I tillegg til de forskjellige flytende badehusene ble det fra 1840-årene etablert en rekke badeanlegg langs byens strender. Mange har sikkert sett fotografier og illustrasjoner av badeanleggene langs Akerhusstranda, i Pipervika og på Tjuvholmen, kommunale og offentlige badeanlegg ikke bare tilegnet og adskilt for kvinner og menn, men også militære badeanlegg; noen for offiserer andre for menige.

Det militære badeanlegg (badehuset) utenfor Akershus festning. Ble også benyttet av elever fra noen kommunale skoler og institusjoner. Her badet også straffanger. Foto: Væring

Til og med straffangene på Akershus festning fikk tilgang til det militære anlegget. Og den offentlige bluferdighet ble grundig passet på, damebadene fikk store seilduks- og plankevegger rundt anlegget og ut i sjøen, det skulle beskytte damene mot nysgjerrige blikk; ikke no´ kikking der!

Senere ble det opprettet badeanlegg på Hovedøya og på Bygdøy ettersom vannkvaliteten i havnebassenget ble betydelig forverret, samtidig som havnevirksomheten ble utvidet og spiste seg inn på de gjenværende strendene i byen. Men det lar vi ligge i denne omgang.

Bading var usømmelig

Som så mye annet på denne tiden var 1800-tallets «bademaskiner» en britisk oppfinnelse, med røtter tilbake til 1700-tallets etablering av britiske badebyer. Den gang ble overbygde vogner trukket av hester ut i vannet og fungerte som utgangspunkt for en rask dukkert i det helsebringende sjøvannet.

Strendene var strengt oppdelt for kvinner og herrer, bading var nemlig forbundet med usømmelighet, spesielt for kvinner, og siden badedrakten ikke var oppfunnet ennå, synes damenes påkledning å være minst like omfangsrik som på tørt land.

Dessuten var den gjengse oppfatning blant «de dannende klasser» at kvinner ikke kunne svømme likevel, det fikk holde med et dypp eller to i en kum.

Venstrepolitikeren og kvinnesakskvinnen Antonie Løchen holdt et foredrag i 1887 der hun fortalte om sine foreldres ungdomsår, hun fortalte blant annet at; «Kvinder maatte aldrig tale om at de badede sig, - fy, det vilde være frygtelig upassende!» («Om kvindelighed», Trondheim 1887).  Det kan vel også diskuteres hvor ren man egentlig ble av sjøbadet, inntullet i alle klærne.

Svømmekonkurranse for jenter i 1913, Hasvolds bad. Foto: Thyge Matthiassen / Oslo Museum

Mange badet nakne

Om datidens sømmelighet og krenkelse av bluferdighet var noe Christianias befolkning fikk fra britene, skal være usagt, men 1800-tallets pripne holdning var foranledningen til badehusene.

Det var mange som badet nakne fra byens strender, ikke minst fra Festningsstranda, like ved der byens «bedre klasser» la sine spaserturer, på festningsvollene.

Det var helst «de ubemidlede» som hoppet i sjøen i nettoen og ikke tok hensyn til overklassens takt og dannelse. All denne nakenhet avstedkom en strøm av klager, noe som førte til fortgang i arbeidet med å etablere egnede badeanlegg.

Men som nevnt, de første anleggene var betalingsbad som de «simplere klasser» ikke hadde råd til å benytte, derfor fortsatte pinlighetene langs byens strender. Det var først etter initiativ fra Christianias Byes Vel at det ble åpnet gratis badeinnretninger i byen for de ubemidlede.

Cruisehavna

Sammen med våre utenlandske venner, var vi kommet rundt Vippetangen. Jeg forteller om politiske forslag som ønsker å fjerne cruiseskipene fra byens havnebilde.

Utenfor Havnevesenets kontorbygg ligger et lite cruiseskip og borte ved Festningsbrygga ligger det en svær sak, skorsteinen rager høyt opp over Akershus festning. «Her ønsker noen å få tilbake noe som kan minne om tidligere tiders badehusanlegg», sier jeg.

Crusieskipet Queen Mary 2 rager like høyt som byggene rundt. Foto: Erik Conrad Ødemark

«Akkurat hvor vi nå står var det en gang en småbåthavn. Min bestemors far hadde båten sin nettopp her». Som avrunding på havnevandringen forteller jeg om en bekjentgjøring som dukket opp i Norsk Folkeblad i juni 1870, for øvrig et blad som Bjørnstjerne Bjørnson var redaktør for i flere år.

Under overskriften; «Ny Maade at redde Folk fra at Drukne», fikk leseren et nyttige livredningsråd: «Tag et Lommetørklæde og bred det du paa Marken, læg derpaa en Hatt med Bremmen ned, knyt saa Tørklædsnipperne over Pullen og Sørg for at Knuden er saa meget som mulig paa Midten af Pullen. Grib saa Knuden i Haanden og hold Hattens Aabning op. Du kan da uden Frygt styrte dig i Vandet og bringe Hjælp til den der holder paa at drukne – selv om du ikke kan svømme.»

Til dette utbryter vår besøkende venn ganske tørt: «De hadde antagelig noen veldig store og solide hatter i Christiania den gang!»

Her er flere tekster om det maritime Oslo, av samme skribent.

Powered by Labrador CMS