– Det offentliges informasjon om korona var ikke godt nok tilpasset ulike språkgrupper

Vi er tre norsk-somaliske damer som føler et stort engasjement for å delta i korona-dugnaden. Tidligere i denne epidemien oppdaget vi at det manglet informasjon oversatt til ulike språk. Det er mye faglig informasjon i offentligheten som ikke fanges opp umiddelbart i minoritetsmiljøene.

I tråd med vår muntlige somaliske fortellertradisjon, tok vi kontakt med våre eldre familiemedlemmer, slektninger og bekjente for å videreformidle informasjonen fra nyhetene.

8. mars publiserte legen Ayan Bashir Sheikh-Mohammed den første videoen på somalisk i sosiale medier. Dette var før de strengeste tiltakene kom på plass fra regjeringen.

Alarmklokker fra Stockholm

Vi har lenge vært bekymret for smittespredning i det somaliske miljøet. For to uker siden ble det meldt at seks av de til da 15 korona-dødsfallene i Stockholm-området var blant svensk-somaliere.

Da svenske medier delte bekymringer fra svensk-somaliske leger, kjentes det ekstra nært. Vi hørte deres alarmklokker fra Stockholm og tok kontakt med Folkehelseinstituttet for å få statistikk.

Allerede i starten av mars begynte sykepleier Khadra-Samiya, som til daglig i jobber i kommunehelsetjenesten i Oslo, dugnadsarbeidet med å spre informasjon om korona. Hun tok initiativ til og lanserte en internasjonal helse-rådgivningstjeneste på telefonen.

Dette arbeidet har vært spesielt rettet mot eldre somaliske kvinner. Omlag 1000 deltakere har så langt stilt spørsmål og fått svar på hvordan de kan forebygge spredning av smitte.

Kun informasjon på norsk

Da helsemyndighetene og Oslo kommune startet deres informasjonsarbeid, var informasjonen kun tilgjengelig på norsk i deres digitale kanaler. Dette var ikke godt nok, men det har forbedret seg de siste ukene.

Samtidig har ikke Folkehelseinstituttets informasjon vært godt nok tilpasset de ulike målgruppene de er tiltenkt, og det har heller ikke vært noen norsk-somaliske organisasjoner som har hatt nok ressurser til å produsere informasjonsmateriell.

Mange norsk-somaliere jobber i tjenesteytende næringer: Vi kjører taxi og buss, arbeider med renhold og pleietjenester, og mange jobber i butikk. På den måten er vi kontakt med store deler av befolkningen.

Det gjør det norsk-somaliske miljøet særlig utsatt for smitte. Sosionom Faisa Warsame mener det er viktig å sørge for å være i kontakt med andre i nærmiljøet ved hjelp av digitale verktøy.

Somaliere er digitale

Hjemmekarantene kan være tøft for psyken når man ikke vet hvor lenge det skal vare. Den frivillige organisasjon Håp Kompetanse, fra bydel Gamle Oslo, har de siste ukene startet en Whatsapp-gruppe for dem som har behov for å slå av en prat.

Som frivillig leder har Faisa Warsame vært spesielt tilgjengelig for å prate med dem som synes det er ensomt og vanskelig å være hjemme på grunn av pandemiutbruddet. Fremover skal de i samarbeid med andre frivillige organisasjoner levere leker og barnebøker til familier.

Vi har hatt et sterkt ønske om å bistå Folkehelseinstituttet i informasjonsdugnaden, siden vi har opplevd at informasjonsmaterialet ikke var godt tilpasset visuelt på forskjellige språk.

Vi er tre, men ikke unike, norsk-somaliske kvinner. Mange av oss jobber som samfunnskritisk personell i helse- og omsorgssektoren. Vi kan forvente en reduksjon av antallet smittede fremover på grunn av dagens mobilisering. I dugnadsånd, tar vi nå på oss frivillige ekstravakter etter arbeidstid. Somaliere kan nemlig være et sosialt folkeslag digitalt.