Foreldre, lokalpolitikere og lærere ønsker en storstilt satsing på skolebibliotekene i Oslo. Foto Chicken Falls / Creative Commons
Foreldre, lokalpolitikere og lærere ønsker en storstilt satsing på skolebibliotekene i Oslo. Foto Chicken Falls / Creative Commons

– Barn skal arve ambisjoner, ikke fattigdom. Østkantskoleopprøret er i gang

Sosial utjevning fungerer ikke i osloskolen! Vi vil ha en radikal omlegging av skoleøkonomien og krever en satsing på skolebiblioteket.

Publisert

Nå må politikere sette lista mye høyere! Skolene skal gi elevene den livsviktige gnisten de trenger. Gnisten til å søke kunnskap selv, fordi de ser at det kan gi dem bedre muligheter enn foreldrene hadde. Gir du et barn troen på seg selv, får barnet en kraft for livet.

Vi arver våre foreldres ambisjoner og utdanningsnivå. Har du ikke en legemor eller lærerfar, men har flyktet hit med en alenemor som er analfabet, er det liten sjanse for at du selv drømmer om universitetsutdannelse eller bare det å fullføre videregående.

Mange med innvandrerbakgrunn har ikke vokst opp med høyt utdannede forbilder som lignet dem selv. Det er mindre sannsynlig at du plukker opp en bok på eget initiativ, hvis foreldrene ikke har bøker hjemme.

Krever lesetiltak

Når bøker og formell utdanning ikke finnes i familien, kan skolen spille en unik rolle. Man kan satse på det stedet der bøkene og barna er: skolebiblioteket. Inkludér skolebibliotek i den alminnelige bibliotekpolitikken, sier Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet. Han ønsker styrking av lesetiltak og skolebibliotekene.

Vi gir ham helhjertet støtte. Bibliotekene utenfor skolen i det siste tiåret har endret seg fra å være en østers-stille utlånsmaskin, til moderne kulturarenaer og møteplasser. Tilbudet til skolebarn kan ikke være dårligere, og skolebibliotekene bør gjennomgå samme endring.

Barna ved Tøyen skole har også kjempet for en tryggere skolevei. Foto: Vegard Velle
Barna ved Tøyen skole har også kjempet for en tryggere skolevei. Foto: Vegard Velle

Tenn lesegleden

Vi har ressurser blant foreldrene på Tøyen. Vi har bakgrunn fra mange forskjellige land og verdensdeler, og vi har dyktige og engasjerte omsorgspersoner som er høyt og lavt utdannet. Vi kan bidra! La oss lese for barna!

I vårt lokalsamfunn har flere foreldre stått sammen og kjempet mot blant annet dårlige boforhold, nedleggelse av biblioteket og mye mer. Disse foreldrene kunne fortalt om hvordan man kan få politisk gjennomslag for noe man tror på.

Slik kan skolebiblioteket romme samfunnsfag, som bare ett eksempel. La barna få noen å speile seg i, som kan tenne leseglede og ambisjoner.

Kutter til beinet

Men skolebibliotekene blir fort en salderingspost, et område det er lett å skjære ned når pengene kniper. Skolefinansieringen dekker ikke det behovet elevene har for språkundervisning og ordentlig oppfølging.

Tøyen skole driver med et underskudd som har vart i mange år. Senest for noen uker siden hadde vi ikke annet valg enn å godkjenne et årsbudsjett som er skjært ned til beinet.

Dagens stykkprisfinansiering gir «penger per stykk elev». Modellen gir ikke mening på Tøyen. Hvor fattigdommen er størst i Norge, og hvor barnefamiliene flytter mer enn noen annen enkeltskole: 30 prosent av elevene i hver klasse skiftes ut hvert eneste år.

Hvor mange skolestartere som møter opp om høsten, er i stor grad basert på gjetning. Antallet ansatte som trengs til skolestart er også gjetninger, hvert år.

Østkantskoleopprøret er i gang

Økonomisk planlegging fungerer ikke under slike forhold. Skoler som Tøyen har fått kjærkomne ekstramidler de senere år, men dette er klatting som ikke monner. Når elevene har store forskjeller i språknivå, blir det utfordringer i det sosiale samspillet. Lærernes og AKS-ansattes hverdag blir en kamp.

Skolen har mål om å utjevne sosiale forskjeller og fremme sosial mobilitet, men klarer det ikke, sier forskere i «Segregering og ulikhet i Oslo-skolen» fra 2017.

Med satsing på skolebibliotekene kan flere krefter bringes inn i skole- og AKS-hverdagen, og kanskje også utenom. Sånn kan skolebiblioteket ha et stort potensial for å gi barna lik tilgang til litteratur og store tanker.

Fattigdom blir reprodusert. Skal vi i stedet klare å reprodusere kunnskapshunger, må det nytenkning til for Osloskolen, både på finansieringssiden og ellers. Også Mortensrud barneskole og Lofsrud ungdomsskole har løftet frem dette i media den siste tiden.

Østkantskoleopprøret er i gang!