Sogneprest Marit Skjeggestad i Kampen kirke ber oss om å være våkne, og å være solidariske med de som opplever rasisme og hatkriminalitet.Foto: Malene Tangen
Markerte jødedeportasjon på Kampen: - Vi må være våkne. Rasisme og antisemittisme finnes også i dag
— Vi må stille oss solidarisk med de som i dag blir utsatt for hatkriminalitet. Enten det er på grunn av utseende, legning eller etnisitet, sa sogneprest Marit Skjeggestad på Kampen under markering av jødedeportasjon 26. november 1942.
26. november 1942 ble 532 norske jøder tatt om bord i D/S Donau og fraktet til TYskland. Turen gikk videre med tog til utryddelsesleirene Auschwitz og Birkenau.
Nesten ingen av de norske jødene overlevde. Og det var norske politifolk som hadde arrestert dem før de ble overlevert til den tyske okkupasjonsmakten.
I anledning datoen inviterte Kampen kirke og sogneprest Marit Skjeggestad til minnemarkering i kirken og ved snublesteinene utenfor Brinken 23 og Kjølberggata 11.
Annonse
Snublesteinene der er til minne om de to jødiske familiene Claes og Weiner.
— Når jødene feirer noe, enten det er begravelse eller bryllup, så er det ikke bare glede eller bare sorg. Denne markeringen er for en deportasjon, men jeg ville også markere at vi lever, og står sammen, sa Miriam Segel om repertoaret hun og Ulf Nilsen framførte i kirka.
Repertoaret strakk seg fra jødisk vuggesang til Stanley Jacobsens "Ein skigard kan ikkje vara evig".
Sterkt inntrykk gjorde også Nilsens fantastiske framføring av Oscar Petersons "Hymn To Freedom".
I den første kvelden med ordentlige kuldegrader denne vinteren fulgte 50 mennesker fakkeltoget fra Kampen kirke til Brinken og Kjølberggata. Mange var lokale kampenbeboere.
I Brinken 23 hentet politiet ut sju år gamle Arvid Claes sammen med moren og faren hans.
Arvid og mor Ida ble drept da de kom fram til utryddelsesleirene, mens far Aleksander måtte arbeide til han ikke kunne mer, og ble drept tre måneder etter.
— Vi må være våkne. Vi må ikke glemme det som skjedde for snart 80 år siden. Vi ser at rasisme og antisemittisme fortsatt finnes i verden, sa Marit Skjeggestad.
Hun understreket at markeringen handlet om mennesker som levde blant oss. Og at det er viktig å markere datoen fordi vi aldri må glemme det som skjedde. Fordi det kan skje igjen.
— Vi ser snublesteinene på Kampen daglig
— Vi ser det også her hjemme. Vi må stå sammen. Vi må stille oss solidarisk med de som i dag blir utsatt for hatkriminalitet, enten det er på grunn av utseende, legning eller etnisitet. Vi må overdøve de som hater, sa sognepresten.
Snublesteinene har blitt en nyttig påminner ikke bare om jøde-deportasjonen for 79 år siden, men de er også en påminner om at vi ikke må lukke øynene for rasisme i dagens samfunn.
— Jeg bor på Kampen og jeg passerer disse snublesteinene hver dag. Jeg er her i dag fordi jeg mener det er viktig å huske hva som skjedde, også i dette nabolaget. Det er fint at vi kan gjøre dette i fellesskap, sa Mathias Reistad fra Kampen.
Lokale beboere er også Laila, Kolbjørn og Sol Emilie Solum.
— Vi ser disse snublesteinene daglig. Dette er noe som angår oss. Å bli med her i kveld er noe vi kan gjøre for lokalmiljøet, sa mor Laila Solum.