Alfhild er "rivjernet" som kom på å sende juletre til London hvert år. Her er hennes historie

Alfhild Hovdan (1904-1982) var Oslos turistsjef, hun var Turistsjefen, med stor T. Hun promoterte Oslo, stilte opp selv, og var en mester til å få næringsliv og privatpersoner til å stille opp for byen. Alltid kortklipt, gjerne kledt i mørkt skjørt, svart jakke, og hvit bluse, gjerne med et slips i halsen, var Alfhild Hovdan et landemerke i byen.

Tittelen som turistsjef tok hun selv, etter å ha fått en halv stilling som sekretær i Reisetrafikkforeningen for Oslo og omegn. Med så mange idéer, og så mye gjennomslagskraft tok hun tittelen turistsjef, og ble det til hun gikk av med pensjon i 1976. Hun var også selvutnevnt som hele byens julenisse.

• Les også: Årets juletre fra Oslo til London er felt

Julegran til London

Når londonerne i førjulstiden kikker opp på juletreet på Trafalgar Square, så bør de sende en tanke til Hovdan. Det var hennes idé å sende et årlig juletre til London. Når treet skulle felles og pressefotografene var på plass, var turistsjef Hovdan der også og kokte kaffe over bålet i sin gamle sotsvarte kaffekjele.

Før vi tok i bruk ordet kjendis, var Alfhild Hovdan nettopp det. Hun var alltid der det skjedde i byen, enten det var hugging av juletreet til London eller åpningen av Oslodagene. Hadde hun fortsatt vært turistsjef, hadde hun helt sikkert vært med på åpningen av Ski-VM i Holmenkollen i 2011 også.

Hadde damekjærester

— Jeg husker godt Alfhild Hovdan, jeg vokste jo opp med henne som turistsjef. Jeg kunne ikke forestille meg noen andre i den rollen, sier Lisbeth Rastad Reium.

Hun er datter av mangeårig journalist i Arbeiderbladet, Unni Rastad, og når Lisbeth var med mamma på jobb, møtte hun Alfild Hovdan flere ganger.

— Jeg husker at hun ikke var lik noen andre damer. Det var bare en av henne. Hun var vel veldig lik en litt kraftig mann. Jeg tenkte aldri over det, men har i ettertid skjønt at hun hadde damekjærester. Det snakket vi aldri om i vår familie. For meg og oss var Alfild Hovdan Oslo, forteller Rastad Reium.

Studerte i Tyskland

Vi våger den påstanden at Hovdan med sin stramme, maskuline klesstil hadde lettere for å få gjennomslag for sine ideer, enn om hun hadde kledt seg etter kvinnemoten.

Alfhild Hovdan ble født på Victoria hotell i Oslo, men vokste opp på Nøtterøy og i Skien. Etter artium begynte hun å arbeide som journalist. Deretter studerte hun pressevitenskap i Heidelberg i Tyskland, før skrivingen førte henne til Stockholm. Hun skrev for både norske og svenske aviser.

Til fots til Roma

Som turist foretrakk Hovdan å være det til fots. Hun mente at reiste du med bil, gikk du glipp av mye underveis. En heftig diskusjon om bilturisme i Stockholm i 1928 avsluttet hun med å love at hun skulle gå til Roma, og siden gi ut bok om turen. Det gjorde hun. Høydepunktet under oppholdet i Roma var en audiens hos Pave Pius XI.

«Sidan han hadde vore fjellklatrar , syntest han det var svært interessant å få besøk av ei dame som hadde gått over Alpane», skriver Jan Olav Gatland i en artikkel om Hovdan i Skeivt arkiv.

Den oppsiktsvekkende fotturen til Roma resulterte i at Hovden ble Svenska Turisttrafikforbundets representant i Norge.

Hovdans evne til å gjennomføre planene sine var en av hennes største fortrinn. I en tid da kvinnelige ledere var nærmest ikkeeksisterende, sto hun fram som en leder som fikk satt ting på plass. Under Alfhild Hovdan fikk turistguidene skikkelig opplæring. Turistinformasjonen i Oslo ble for første gang organisert.

Bulldoseren

Uredd, dynamisk og kontroversiell er karakteristikker som har blitt hengende ved Alfhild Hovdan. Det var sikkert de som etter et møte med turistsjefen ristet på hodet i frustrasjon over å ha kommet til kort i diskusjonen. Hun ble ofte kalt både «Rivjernet» og «Bulldoseren».

Når Alfild Hovdan fikk en idé om hvordan å promotere Oslo, sto hun på, skikkelig, for å få idéen realisert.

• Les også: – Homodronninga har gått bort! Takk for alt, Kim

Flyktning i Sverige

Under krigen var Hovdan med i motstandsbevegelsen. Hun satt en tid på Grini, og måtte rømme til Sverig i 1942 . Enkelte norske i svensk eksil var skeptiske til Hovdan. De mente at hun viste for lite tålmodighet, og at hun hadde for tette bånd med den sovjetiske ambassaden i Sverige og den kvinnelige sovjetiske ambassadøren, kvinneforkjemperen og forfatteren Aleksandra Kollontaj.

Den første norske lydfilmen

I 1931 regisserte Hovdan tre kortfilmer om Oslo. Disse filmene var de første norske talefilmene. Med å ha regien på disse filmene står Alfhild Hovdan igjen som den første kvinnelige regissøren i Norden. Til filmene «Hallo Oslo!: billedkåseri» I og II, og «Norske kulturpersonligheter – Christian Sinding – Johan Bojer – Edvard Munch» fikk Hovdan låne lydutstyr som egentlig var i bruk til filmen «Den store barnedåpen». Den store barnedåpen hadde premiere på kino 26. desember 1931. Da hadde en av Hovdans filmer allerede vært å se på kino.

Hovdan var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1967 fikk hun Oslo bys høyeste utmerkelse, St Hallvard-medaljen, for sin innsats for Oslo som turistby.