DEBATT
Fine og flotte ord ytres i valgkampen, men i realiteten velger man å ofre de svakeste, mener Farukh Qureshi.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
– Hvorfor engasjementet for de svakeste blant oss fremstår som så selektivt, er uforståelig
Det er trist, pinlig og skammelig at Oslo sier nei til et nytt Oslo fengsel. Rett og slett en skandale. Et sosialpolitisk mageplask.
Et fengsel i Oslo handler ikke om Bredtvet. Det var det eneste reelle alternativet etter flere runder med tomtesøk.
Vi i Oslo fengselsfunksjonærers forening ønsker svært gjerne å beholde fengselet på Grønland, men har ikke låst oss til det ene eller det andre alternativet. Vi støttet opp om Bredtvet-alternativet fordi vi så på det som en ypperlig mulighet til både å samlokalisere og oppgradere kvinnefengselet.
Det viktigste for oss - hele veien - har vært at et nytt Oslo fengsel skal forbli i Oslo by. Ikke først og fremt på grunn av ansatte og arbeidsplasser, men fordi vi gjennom vår faglige kompetanse og erfaring mener at nærhetsprinsippet er essensielt for å sikre god rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Hvor de innsatte sikres en mulighet til besøk fra familie og venner.
Ofrer de svakeste
Plasseringen av fengsel må sees i sammenheng. Nærhet til politi, domstol og frivillighet er minst like viktig. Blir fengselet plassert langt unna politi og domstol, så vil det få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Spørsmålet er hvordan vi ønsker å disponere politiressursene våre, om de er tett på folk eller skal sendes i skytteltrafikk mellom fengsel, politi og domstol.
Det triste med saken er at omtrent alle partier i valgkampen sa at de var for et nytt Oslo fengsel i Oslo by. Men mindre enn et kvarter etter at de forrige regjeringspartiene gikk ut av regjeringskontorene, så var de plutselig imot sitt eget forslag.
Hvorfor engasjementet for de svakeste blant oss fremstår som så selektivt, er uforståelig. Fine og flotte ord ytres, men i realiteten velger man å ofre de svakeste.
Ta modige og kloke valg
Politikk handler om å forme samfunnet. Ta modige og kloke valg som både ivaretar nåtidens og framtidens behov. En av de politikerne jeg har størst respekt for er Oslos byrådsleder, Raymond Johansen, som har vært tydelig i sitt standpunkt og virkelig stått på for å realisere et nytt Oslo fengsel i Oslo. Jeg tar av meg hatten for engasjementet og innsatsen. Det samme gjelder Kamzy Gunaratnam og AUF i Oslo. Dere turte der andre valgte å se en annen vei.
Det handler om de store linjene. Som akkurat i dag ikke virker å være så store likevel. For meg handler det også om arven fra Inger Louise Valle og justispolitikken fra da til i dag.
Under den forrige regjeringen ble kriminalomsorgen kraftig neglisjert. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og leie av fengselsplasser i utlandet er to konkrete eksempler. Det samme gjelder deres unnfallenhet når det gjelder å velge en endelig lokasjon for et nytt Oslo fengsel.
Vi fortsetter kampen
Om siste ord er sagt i denne saken, vet jeg ikke, men jeg ber alle politiske partier, særlig Oslo SV og Oslo Høyre, om å revurdere sine standpunkter. Det handler om å ta vare på de svakeste, men samtidig om å ta ansvar.
Det som er helt sikkert er at vi gir ikke opp. Vi fortsetter kampen inntil kampen blir blåst av.
Jeg vil også gjenta en av fjellvettreglene: det er ingen skam å snu - det krever mot å tørre å gjøre det. Jeg oppfordrer derfor venner, på tvers av det politiske spekteret, om å ta eierskap til denne saken og være med på å stå opp for byens svakeste.
PS: Innlegget ble først postet på Facebook-siden til Farukh Qureshi