– Jeg spør litt nervøst om vi kan ta et bilde sammen. Han svarer «Hvorfor sitter du i den stolen, din jævla grønnsak?

I lys av den nylige episoden mellom Sumaya Jirde Ali og Atle Antonsen, vil jeg gjerne fortelle om en hendelse som skjedde tilbake i mai 2016.

Jeg har tvilt på om jeg skulle gå frem med dette, men har kommet frem til at det føles som det mest riktige å gjøre. En av grunnene er for å vise at jeg støtter Sumaya Jirde Ali og hennes avgjørelse om å anmelde hendelsen. Jeg ønsker også å vise at dette er ikke første gang Atle Antonsen i ruspåvirket tilstand retter upassende ytringer mot en minoritetsgruppe.

Jeg syns det er veldig vanskelig å dele min opplevelse, da Atle Antonsen er en person jeg har sett opp til som humoristisk forbilde. Det er nok også en av grunnene til at jeg har dysset ned hendelsen i 2016.

DEBATT

Atle Antonsen: – Du er for mørkhudet til å være her. Sumaya Jirde Ali: – Jeg tror nesten ikke det jeg hører

Jeg har hatt et sterkt ønske om å se på dette med et humoristisk blikk, uten å egentlig ta innover meg det som ble sagt til meg. Antonsens ytringer ga også uttrykk for noen holdninger om den minoritetsgruppen jeg er en del av, som ikke er akseptable.

Jeg sitter i rullestol

Jeg er født med diagnosen Cerebral Parese og sitter derfor i rullestol. Jeg er en oppegående person, med mye humor og glimt i øyet. I 2016 var jeg på en Gullruten-fest, i forbindelse med at jeg var nominert for min deltagelse i et TV-program dette året.

På denne festen var det en stor andel kjendiser og bransjefolk, deriblant Atle Antonsen. Jeg satt med store øyne og så rundt på alle disse menneskene jeg kun tidligere hadde sett på TV-skjermen. I løpet av kvelden fartet jeg og en kompis rundt og pratet med de kjendisene vi kunne få tak i. Vi spurte om å få ta et bilde, noe de fleste sa ja til.

Plutselig ser jeg Antonsen stå og prate med noen, i tilsynelatende godt humør. Jeg ruller bort og prikker ham forsiktig på ryggen. Han snur seg og ser litt forundret på meg. Jeg spør litt nervøst om vi kan ta et bilde sammen, hvorpå han med en helt alvorlig mine svarer «Hvorfor sitter du i den stolen der, din jævla grønnsak?».

Jeg blir litt satt ut, men ler og svarer at «Nei, jeg ble født sånn. Ikke så mye man kan gjøre med det». Antonsen spør også «hvorfor jeg ikke bare kan reise meg opp og gå som normale folk?». Her blir jeg i hvert fall satt ut, men fortsetter å le nervøst.

Nå skal jeg rulle deg ned trappa

Kompisen min ønsker å gripe inn og si at dette ikke er greit, for han ser at jeg begynner å bli ukomfortabel. Likevel holder jeg ham igjen, for jeg var så starstruck over at jeg snakket med Atle Antonsen.

Det neste som skjer er at Antonsen går bak ryggen min, tar tak i håndtakene på stolen min og begynner å rulle meg med ganske stor fart mot trappen ned til første etasje. Mens han gjør dette, sier han «Nå skal jeg rulle deg ned trappa, så får vi se hvordan det går».

Jeg begynner å bli stressa, og svarer «Neinei, ikke gjør det». Han bråstopper like ved avsatsen, og begynner å le. I situasjonen klarte ikke jeg å gjøre noe annet enn å le med ham. Vi tok deretter et bilde sammen, før jeg rullet videre.

Jeg har en klump i magen

Når jeg ser tilbake på situasjonen, ser jeg at opplevelsen min ble farget av hvor stor fan jeg var av Atle Antonsen. Jeg var også ung da dette skjedde – bare 20 år. Dermed sank ikke alvoret inn. Paradoksalt nok sendte jeg en melding til ham dagen etter, hvor jeg takket for at han turte å kødde med meg.

Når jeg har fortalt andre om hendelsen har de reagert, men jeg har forsvart ham fordi jeg har vært så stor fan. Det var først når Sumaya Jirde Ali fortalte om sin opplevelse, at jeg klarte å se ordene og handlingene for det de faktisk var.

Det siste døgnet har jeg kjent på en fysisk reaksjon og har måttet prosessere hele hendelsen på nytt. Jeg ser den nå i et nytt lys. Jeg har hatt en klump i magen og føler det er nødvendig å dele min historie slik at jeg får den ut av systemet.

Jeg har selv ufarliggjort det

Jeg skal være ærlig og si at jeg er redd for hvilke reaksjoner dette innlegget kommer til å få, da Atle Antonsen er så profilert som han er. Jeg skjønner at dette vil skape reaksjoner, og jeg ønsker ikke å ta fokuset bort fra det Jirde Ali opplevde, men det er likevel nødvendig å få fortalt.

Antonsen var tydelig beruset, sa og gjorde ting som gjorde meg ukomfortabel, for så å ufarliggjøre dette ved å le. Jeg bet på, og har selv ufarliggjort det og gjemt det bak humor de siste seks årene. Jeg kjenner igjen det samme handlingsmønsteret som Jirde Ali beskriver. Det er nok derfor dette har gått så inn på meg, og hvorfor det er så viktig for meg å vise støtte til Jirde Ali.

Nå må Antonsen ta konsekvensen for handlingene sine, for å være full eller å gjemme seg bak andre man deler humoren med, er ingen unnskyldning.

Denne teksten ble først publisert på Facebook-siden til Johannes Hellemo Loftsgård

ATLE ANTONSEN SVARER: – Jeg trenger nok hjelp

VårtOslo har informert Atle Antonsen om at Loftsgårds innlegg vil bli omtalt, men han har ikke svart. Til Aftenposten har han sendt følgende kommentarer:

– Det er virkelig vondt å høre at han ser tilbake på vårt møte som ubehagelig. Jeg husker dette godt, og jeg har tenkt på dette flere ganger i ettertid som et fint og genuint møte. Full var jeg på ingen måte. Han var en ung og blid gutt som ønsket å ta et bilde med meg, og han sa at han var stor fan av det jeg driver med. Da tenkte jeg at jeg skulle tulle litt med ham, noe jeg trodde han kom til å sette pris på. Og som han sier, så lo han og koste seg, det var mitt helt klare inntrykk da. Og jeg fikk også et klart inntrykk av at de han var sammen med syntes det samme. Og det bekreftet de med latter og stemning og direkte tilbakemelding både da, og i tekstmelding dagen etter hvor han takket meg for at jeg hadde gjort dette for ham», skriver Antonsen. Han legger til:

«Jeg er forferdelig lei meg for at jeg har såret nok en person med oppførselen min. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si. Men jeg trenger nok hjelp til å finne ut hvorfor det ender slik noen ganger.»