– Det er fint å se at man ikke lenger like lett slipper unna med slik oppførsel

Vinteren 2000 hadde jeg nettopp begynt å jobbe som vekter. De første par årene sto jeg innimellom i døra på private arrangementer, og ble servert konstant, rasistisk oppgulp gjennom hele kvelden, sikkert godt hjulpet av at jeg sto alene i døra.

Dette var julen 2001, og muslimer var nylig blitt lansert som de nye skumlingene. For anledningen hadde jeg det man i dag kaller hipsterskjegg, men det var ikke like hipt den gangen.

DEBATT

Atle Antonsen: – Du er for mørkhudet til å være her. Sumaya Jirde Ali: – Jeg tror nesten ikke det jeg hører

En annen tid

90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var en litt annen tid, og mye av det man med rette reagerer på i dag, ble, i hvert fall etter min erfaring, ikke slått ned på. Rasismen var alltid der, men den ble ikke anerkjent på samme måte, den var en tilbakevendende bakgrunnsstøy.

Men den mengden rasistisk hets jeg opplevde denne kvelden, kombinert med trusler, krydret med forskjellige, fantasifulle varianter av n-ordet, gjorde dette til en spesielt minneverdig kveld.

Hetsen i dag er verre

Jeg er sikker på at folk som faktisk jobbet fast i døra i denne tidsperioden kan fortelle tilsvarende og sikkert verre historier. Mulig er slike opplevelser vanlige i dag også. Men det som heldigvis ikke er så vanlig lenger, er at man slipper unna med det. Og det er fint å se.

Jeg har aldri vært spesielt glad i utelivet, men frekventert det nok i min tid til å vite at det har vært mange Sumaya-er og Atle Antonsen-er, og at det finnes mange ufortalte historier om disse.

Sumaya i vår tid har kanskje lettere for å bli hørt og å få støtte, men hetsen, på grunn av sosiale medier, er eksponensielt verre. Derfor står det enda større respekt av at man tar denne kampen offentlig.