– På bare noen timer samlet vi inn 18 bæreposer med garn folk ikke lenger hadde bruk for. Hobbyen vår varmer andre, sier Klara

Atlas Computer UB reparerer PCer og optimaliserer dem til "gaming" (spill). PCene blir deretter solgt. Forretningsideen går også ut på å legge til rette for at flere ungdommer skal få gode opplevelser med gaming.

– Vi kontaktet gründer-smia Tøyen Unlimited og fortalte at vi ville lage et fritidstilbud for ungdom i Gamle Oslo. Vi skulle stille med gaming-PCer. Vi vet fra vår tid på Jordan skole at det er mange ungdommer i bydelen som har lyst til å prøve seg på e-sport, men som ikke har utstyr, sier Marius Bruusgaard i Atlas Computers UB.

Sammen med Homayoon Movane Oliasl har han fått masse positive tilbakemeldinger på forretningsideen.

Teknologifirmaer er nysgjerrige

– Vi har fått høre fra fritidsklubber at dette er et tilbud de har savnet. Vi skulle gjerne vært i gang, men du vet, koronaen har hindret oss i det, sier Marius.

• Les også: Elever fra Hersleb videregående stikker av med seieren i årets ungdomsbedrift i Oslo

Koronapandemen har også gjort det tregere å få importert deler som PCer trenger for å bli gode til gaming.

– Mange sier at PCen er treg eller har gått i stykker. Vi ser at det som regel er en eller flere deler i PCen som har røket. Da kan vi bytte disse delene, og PCen kan bli som ny igjen, forklarer Homayoon.

Det er han som, ifølge de to, er best på det tekniske, mens Marius er den beste på å knytte nettverk.

Manglet utstyr

– Jeg kom inn i gamingmiljøet mens jeg gikk på ungdomsskolen på Jordal skole. Der så jeg også at mange ikke fikk anledning til å være med som de ønsket, fordi det manglet utstyr, sier Homayoon. Han forklarer at en god gaming-PC er avhengig av at grafikken fungerer optimalt.

Det er ikke bare fritidsklubber i Oslo som har vist interesse for hva Marius og Homayoons arbeid, også veletablerte teknologifirmaer har henvendt seg, og lurt på hva de to tenåringene har startet opp med.

Atlas Computers UB fra Elvebakken videregående vant båe 1. plass i beste sosiale entreprenør og 2. plass i størst verdiskapingspotensial i fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter.

Ødelagte smykker kommer fram fra trengselen

ReDobs fra Edvard Munch vidergående skole vant 1. plass i beste yrkesfaglige bedrift og 3. plass i beste sosiale entreprenør. De holder til i fjerde etasje i Pilestredet park 7. Det er en ungdomsbedrift som satser på å lage nye øredobber av gamle smykker.

Smykker, som ellers hadde blitt kastet, eller som måtte tilbringe årevis i nederst i en skuff, får av dyktige ungdommer på nytt komme fram i lyset. ReDobs har sprunget ut fra design- og tekstillinja på Edvard Munch videregående.

• Les også: Byens eldste bibliotek fyller 300 år. Her fins den aller første boka om Oslo og en svartebok som lå under gulvet i Vinje stavkirke

– Redesign av smykker er noe nytt. Vi ville satse på det. Redesign av klær er vanlig, men også smykker kan settes sammen på nytt, sier daglig leder Mina Petzold (18).

Populære smykker

Akkurat nå arbeider ReDobs med smykker de fikk fra Fretex i oktober. Et halskjede med ødelagt lås er ikke engang salgsvare på Fretex, men hos Mina og gjengen i ReDobs får hver lille detalj i smykket en ny sjanse til å skinne.

At øredobbene ikke er masseprodusert, men håndlaget og bare finnes i det ene paret, er et av konseptene bak Redobs. Tilbakemeldingene fra kunder har vært gode, og salget har tatt seg opp de siste ukene.

Med tenger, saks, metalltråd og ikke minst kreativitet tryller ReDobbs fram øredobber du garantert ikke får tak i andre steder.

– Vi i ReDobs er veldig forskjellige, og det blir smykkene våre også. Alt er laget for hånd. Det gjør at vi når ut til et bredere publikum, forteller Kristian Zemskov Bakken (18).

Kristian foreller at koronasituasjonen har gitt ReDobs noen utfordringer.

– Vi liker best å lage smykkene sammen. Da får vi også et produksjonsmiljø, sier han.

Victoria forteller at de har planer om å gjøre ReDobs om til et aksjeselskap og fortsette med øredobbproduksjonen i framtiden.

Strikker for å holde distraksjonene borte

På Foss videregående holder Løkkastikk til. De strikker luer av restegarn så strikkepinnene går varme.

– Ideen dukket opp litt etter hvert. Vi ville få til noe som var sosialt, og nyttig. Samtidig skulle det være bærekraftig. Da vi kom på ideen med luestrikkingen kunne jeg ikke strikke selv, men Dorthea Førland Solem, kunne. Hun er en fantastisk strikkelærer. Nå stikker jeg hele tiden. Når jeg går, når jeg ser på TV, i skoletimen, og mens jeg snakker. Strikkingen hjelper meg til å holde konsentrasjonen, sier Selma Berseth Gilbert, den eneste i Løkkastrikk som bor på Grünerløkka.

– Stikking hjelper deg til å holde distraksjoner unna. Det er viktig, ikke mins nå som vi får digital undervisning, sier Dorthea .

Strikkekurs for gutter

Meningen var, at i tillegg til å produser gode luer, skulle Løkkastrikk holde strikkekurs. Det ble umulig i år.

– Nils Manel Soler Sylte, som er med i Løkkastrikk skulle lage et opplegg for at vi også skulle få med gutter. Det hadde vært noe det, smiler Selma.

Før jul tok bestillingene helt av. Løkkastrikk måtte rett og slett utvide bemanningen. Slik kom Rakel Brekne inn. Hun kunne heller ikke strikke, men nå går det i en fei. De regner med at det tar fem til seks timer med strikking for å lage ei lue.

En hedersbetegnelse

Daglig leder er Klara Noomi Strand Molvik. Hun påtok seg oppdraget å samle inn restegarn i nabolaget i Vestre Aker.

– På bare noen timer hadde vi samlet inn hele 18 bæreposer med garn som folk ikke lenger hadde bru for. Det ble starten til vår bedrift. Nå har vi laget rundt 150 luer. Du kan si vi bruker hobbyen vår til å varme andre, sier Klara med et stort smil.

Et hederstegn

Å ha en Løkkastrikklue har blitt et hederstegn på Foss vgs. Folk kan bestille luer i favorittfargene sine, hvis de ikke vil ha en av faste modellene. Spesielt populær på Grünerløkka er Løkkastrikks hipsterlue.

– Det er så kult å se luene våre i bruk, sier Klara

Løkkastrikk vant 2. plass i beste regnskap, 2. plass i beste arbeidsplass (HR) og 3. plass i Bærekraftprisen.

• Les også: Thorleif fra Prosjekt kollektiv gleder seg til å invitere naboene sine på sykehjemmet igjen

Læring gjennom praksis

Siv Elin Dammen, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Oslo sier at de i år hadde hele 124 deltakere. I år ble selve mesterskapet holdt digitalt, ikke på Sentralen som tidligere. Hun er imponert over kvaliteten på arbeidet som ble lagt fram av deltagerne. I år var det slett ikke alle konseptene som kunne la seg gjennomføre Koronasituasjonen har spesielt gått utover de yrkesfaglige linjene.

– Her må ungdommene komme fram med ideene side, snakke om dem foran en jury. Dette er dedikert ungdom som viser evner til å samarbeide, innovasjon og som har endringskompetanse. Vi vet at Oslo i framtida vil trenge folk med disse egenskapene. Å sette opp en ungdomsbedrift er læring gjennom praksis, og når det går bra bør det gi en god mestringsfølelse, sier Dammen.