I øverste etasje på Paulus sykehjem har Thorleif Bratval rommet sitt
I øverste etasje på Paulus sykehjem har Thorleif Bratval rommet sitt

Thorleif fra Prosjekt kollektiv gleder seg til å invitere naboene sine på sykehjemmet igjen

Ungdommene fra TVNorge-serien «Prosjekt kollektiv» bor fortsatt på Paulus sykehjem på Grünerløkka. På grunn av smitteverntiltak må de bo isolert fra de andre beboerne

Publisert

I den øverste etasjen på Paulus sykehjem har noen ungdommer fått rom. I ti dager i mars delte de fellesrom og bodde sammen med de øvrige beboerne på sykehjemmet, dokumentert i TV-serien Prosjekt kollektiv.

Inspirert av lignende prosjekt i Nederland, USA og England, begynte omsorgsforetaket Attendo Care å planlegge dette prosjektet allerede for tre år siden. Ungdommene flyttet inn på sykehjemmet i begynnelsen av mars i fjor. Prosjektleder er Geir Hansen i Lovisenberg omsorg, som overtok driftsansvaret for sykehjemmet i 2020.

Skal ha nytte av hverandre

Meningen med prosjektet er at generasjonene kan få nytte av hverandre. Ungdommene kom helt uforpliktende. Det er meningen at de skal mingle rundt på avdelingene, og delta på fellesarrangementer og måltider. Kontakt kan oppstå, og vennskap knyttes.

Det er tenkt at ungdommene skulle være med å gi en normalitet i livene til de som bor på sykehjemmet. Kontakt med andre generasjonen er nyttig for beboerne.

En dag, lenge før prosjektet var klart til å settes ut i livet, banket produksjonsselskapet Monster på døra. De ville gjerne lage en TV-serie med utgangspunkt i Prosjekt Kollektiv.

Det gikk ikke helt som alle hadde tenkt

12. mars 2020 stengte Norge ned, og livet på sykehjemmet ble helt annerledes enn alle hadde tenkt seg.

— I løpet av de ti dagene fikk vi god kontakt med de øvrige beboerne. Vi var med på fellesarrangementet i forbindelse med TV-overføringen fra Holmenkollrennet, for eksempel. Nå lengter vi til den dagen vi kan komme på besøk på avdelingene igjen, sier Thorleif Bratval (21).

Samtlige beboere har blitt vaksinert, og Thorleif håper det ikke er lenge til alt blir som før på sykehjemmet. Han søkte seg hit fordi han hadde hørt om og fattet interesse for lignende prosjekter i utlandet.

Thorleif har investert i en kjempestor TV-skjerm, men på grunn av smittevernregler har ingen av de eldre på sykehjemmet fått anledning til å se på TV hjemme hos Thorleif.

Mubarak Muse, Lars-Erik Christophersen og Andrine Erdal er med i Prosjekt kollektiv, og her på besøk hos Thorleif Bratval
Mubarak Muse, Lars-Erik Christophersen og Andrine Erdal er med i Prosjekt kollektiv, og her på besøk hos Thorleif Bratval

Savner beboerne og ansatte

— Jeg savner virkelig å kunne bruke samme inngang som beboerne, komme inn i resepsjonen, slå av en prat med de ansatte, og kanskje hilse på beboere jeg kjenner. Først da føler jeg meg som hjemme igjen. Den kontakten vi har nå er å vinke til noen i vinduet. De vinker alltid tilbake, sier Lars-Erik Christophersen (28). Han fikk tidlig høre om prosjektet, og søkte om å få være med.

— Jeg maste meg inn, kan du si. Jeg har ikke hatt noen nær kontakt med eldre tidligere, og det har jeg savnet, sier han og smiler.

Savnet noen som hadde lang livserfaring

Mubarak Muse, opprinnelig fra Lørenskog, ble oppmerksom på prosjektet gjennom en venn. Han leverte inn en søknad og er veldig glad for å ha fått sjansen til å bo på Paulus sykehjem.

— Jeg fikk veldig god kontakt med noen av de gamle. Jeg ville gjerne bli kjent med mennesker som hadde levd en stund, som hadde livserfaring. Jeg lærte en gammel mann om snap-chat, og vi har snappet til hverandre. De har vist oss deres teknologi, og vi har vist dem vår. Det var gøy når vi skulle prøve å bruke hverandres teknologi, sier Mubarak, og de andre er enige.

Mens de andre flyttet inn i 2. mars, flyttet Andrine Dyblie Erdal inn i mai. Hun er musiker, og utdanner seg til dirigent. Sammen med blant andre visesanger Thorleif, har hun holdt to bakgårdskonserter for beboerne på sykehjemmet.

Forelsket i prosjektet

— Jeg var på besøk her, hos Thorleif, og ble forelsket i prosjektet. Så var jeg så heldig å få plass her i mai, sier hun med en liten latter.

Ungdommene savner kontakten med beboere og med ansatte på sykehjemmet. Slik smitteregimet er på sykehjemmet, er det ingen kontakt mellom ungdommene i 4. etasje og resten av beboerne.

– Alle er vi lei og forvirret av tilstandene rundt oss. Bare det at det er helt greit å være i samme rom som andre folk igjen, ville være flott, sier Andrine.

Powered by Labrador CMS