– Havnekassa – hvor er milliardene blitt av?

Tjuvholmen og Sørenga er ferdig utviklet. Bjørvika er kommet langt. Snart kommer Grønlia. Og så står Filipstad for tur. Havnevirksomheten flytter sørover og kulturinstitusjoner, boliger, kontorer, badeanlegg og badstuer overtar. Og pengene renner inn i havnekassa? Den må jo snart begynne å bli full?

Da Tjuvholmen ble solgt gikk halvparten av pengene til å bygge blant annet Astrup Fearnley-museet, park, strand og utsiktstårn. Resten gikk til å flytte havnevirksomheten til Sydhavna (området rundt Sjursøya).

Bystyret har nemlig forutsatt at inntektene fra byutviklingen skal brukes til å flytte og modernisere havnedriften. Så da containerne måtte flytte fra Sørenga, gikk salgsinntektene til å bygge en ny, moderne containerterminal på Sjursøya.

De to gründerne sa opp jobben og satset alt på drømmen: – At vi danker ut verdens største merkevarer er en big deal!

Stor suksess med badebrygger og stupetårn

Inntektene fra byutviklingen setter Oslo Havn i stand til å utvikle moderne infrastruktur med landstrøm til skip og ladning til lastebiler. Med mer transport på sjø kan byen utvikles og vokse samtidig som utslippene går ned.

Ett containerskip som legger til kai, erstatter 400 semitrailere på veiene fra Europa til Oslo. På den måten gir pengene trippel effekt. De sikrer forsyningen til byen, mindre kø på veiene og bidrar til det grønne skiftet.

Hurtigbåtene til Drøbak og Vollen elektrifiseres, mens Nesoddfergen og øyfergene seiler på strøm allerede. Det har krevd nye kaier i byen og på øyene. Oslo Havn har tatt ansvaret for dette.

Bekkelagsbadet på Ormsund er blitt en stor suksess med badebrygger, stupetårn og store områder til rekreasjon og uteaktiviteter. Anlegget er bygget av Oslo Havn, som en grønn buffer mellom nabolaget og havna.

Sjøveien er miljøveien

Langs Havnepromenadens 8,7 km gjør vi hvert år oppgraderinger med lekeplasser, nye sitteplasser, offentlige toaletter og flere gratis kvaliteter for byen. Den gir folket tilgang til fjorden, og om noen år skal den forlenges helt ut til Grønlia.

Nærmest Sydhavna skal Oslo Havn bygge enda en buffersone i skillet mellom by og havn. Ja, det er kommet og vil fortsatt komme mye penger inn i havnekassa. Alle midlene brukes til byens beste.

Etter hvert som pengene kommer bygges ny, moderne havneinfrastruktur. Den sikrer oss bærekraftig forsyning av varer fra hele verden, for sjøveien er miljøveien.

Mindre behov for vei

Vår moderne bynære havn bidrar til at mer av alt vi trenger kan fraktes på skip, slik at veitrafikken reduseres. Kort vei fra havna til der varene skal brukes, gjør det mulig å elektrifisere tungtransporten raskere. Det gir mindre behov for veiutbygging og renere luft i byen.

Ny konseptbar i det eksklusive strøket: – Den første i Oslo som fokuserer på dette

Oslo Havn mottar ikke en eneste offentlig krone for å drive havnevirksomhet. Alle inntektene fra havnedrift og byutvikling pløyes inn i viktig infrastruktur. Dette sikrer Oslos innbyggere og næringsliv de varene som trengs, på en miljøvennlig måte.

Høres mye ut

Oslo Havn planlegger å investere for to milliarder de neste fem årene for å opprettholde en funksjonell havn til glede for Oslo by. Det høres mye ut. Men til sammenligning vil 2,3 km med vei i nytt Fornebukryss, koste norske skattebetalere 4,6 mrd.

Det er vårt ansvar som havnestyre å sørge for at havnekassa brukes på best mulig måte. Dette ansvaret tar vi på aller største alvor.

Innlegget er skrevet av Oslo havnestyre ved: Marianne Martinsen (Ap og styreleder), Erling Lae (H og nestleder), Merete Agerbak-Jensen (H), Hans Petter Aas (SV), Geir Elgvin (MDG), Pål Martin Sand (Ap), Siri Hov Eggen (Ap, Viken), Tom Haugvad (brukerrepresentant) Katrine Brede Didriksen (ansatterepresentant) og Kenneth Gromsrud (ansatterepresentant). 

Fosen-demonstrasjon inne på Stortinget. Joiker i vandrehallen