Noen hadde så smått begynt å skru på lyset og dra opp volumet i denna by'n, som hadde liggi nærmest brakk, mørklagt og øde. Foto: Knut Buer

Det som lå og glitra foran oss

Ifølge foreldra våre tilhørte vi Generasjon skuffelse.

Publisert

– Fyyy filler'n! Det hørtes nesten ut som lyden fra en dampmaskin som måtte slippe ut noe av overtrykket i kjelen, og det var nok det det var også – hormoner, adrenalin og kanskje noen voksesmerter.

Alt bare pressa på fra alle kanter, både innvendig og utvendig. Småklining i portrommet smugrøyking ved Habben, Sitte på hjørnet ved Ramona og juge og titte på bertene - den tida var definitivt passé - ja... bortsett fra det med bertene, da.

Asfaltepistler logoAsfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

Vi følte oss høye, mørke og stinne

Vi sto og speila oss i utstillingsvinduet ved platesjappa på hjørnet av Torggata og Osterhausgata og fiksa på hyssingen, Svenna, Tor og jeg. Det var lørdagskveld og klokka var omtrent ved sjutida, sånn litt utpå sekstitallet. Vi følte oss høye og mørke og særdeles stinne, både på oss sjæl og det som lå og glitra foran oss litt lenger nede i by'n - ...the lights are much brighter there – go downtown!

For det var jo det som hadde skjedd: Noen hadde så smått begynt å skru på lyset og dra opp volumet i denna by'n, som hadde liggi nærmest brakk, mørklagt og øde. Skansen hadde gjenåpna som Rondo, Frank Varner hadde tatt med seg blomstrete skjorter og Brut fra London. På Casino i Stortingsgata kunne vi menge oss med både Grynet Molvig og Frank Robert, om vi ikke blei nekta i døra, da. Og Karl Johan på kveldstid var bare et eneste stort eventyr av farger, lyder, mennesker og nye inntrykk.

Spenninga bygde seg opp

Vi hadde droppa ut skolen for lengst – i hvert fall Svenna og jeg. For det var jo like mye som trakk på dagtid.

For eksempel kafeteriaen i femte etasje på Steen & Strøm, hvor vi kunne sitte i timevis og drøye en Cola og en vaffelplate. Var vi heldige traff vi på Liselotte, Tove eller noen av de andre folka som også hadde skulka. Stikke en tur innom platebaren i Musikkhuset på Karl Johan – eller rett og slett bare sitte i Studenterlunden med en softis og se på det nye livet som sklei sakte forbi.

På heimefronten bygde spenninga seg opp - det var ingen tvil: Ifølge foreldra våre tilhørte vi «Generasjon skuffelse».

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

Powered by Labrador CMS