Søstera mi begynte å grine da hun så juletreet

Nå har vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre´... Glem det, Alf Prøysen – ikke hos oss.

– Jammen, hva med juletre, Kjell, peip hun mens vi unga sto skrekkslagne og bivåna nervesammenbruddet som var i ferd med å slå ut i full blomst. Fatter'n var av den oppfatningen at alt kunne ordnes på et par kjappe timer julaften formiddag, inkludert å handle juletre.

Vi tok bussen til Carl Berners plass, for der hadde fatter'n kjøpt juletre i fjor, sa han kjekt. Men der lå det bare noen stusselige grankvister og litt sagspon og juletrebonden hadde allerede satt kursen mot Odar'n.

– Olaf Ryes plass, brumma gubben surt. – Der har'em alltid trær.

Manko på juletrær

– Det er manko på juletrær i år, ropte juletreselger'n på Olaf Ryes plass etter gubben, som allerede var i fullt firsprang nedover Thorvald Meyers gate, og vi hang etter som en flokk forskremte kyllinger.

– Youngstorget. Han var mørk nå, Kjell, og ganske så rød under hatten. Idet vi rundet inn på Youngstorget så vi en desperat flokk som forsøkte å rive til seg juletrær fra en lastebil.

Fatter'n, som var en kraftig kar, kasta seg nærmest med dødsforakt inn i menneskemengden. Juletrær og hatter føyk og folk skreik, og der kom fatter'n, men det han hadde i hånda ligna slett ikke på noe juletre.

Da holdt vi klokelig kjeft

Søstera mi begynte å grine, brutter'n så bare helt matt ut. – Slutt å sippe, skreik fatter'n mens han fikk lugga med seg noen ekstra granbarkvister. – Detta kommer til å bli helt fint bare vi får pynta'n!

Gubben gikk i kjelleren og fikk borra inn de ekstra grankvistene han hadde raska med seg fra slagmarken på Youngstorget.

Fryd deg hver sjel han har frelst... Da Sølvguttene stemte i med siste strofe av «Glade Jul», deisa et par av greinene med kuler, glitter og norske flagg i linoleumen, men da holdt vi klokelig kjeft alle sammen.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.