Sonja og Sidney i skoesken...

Egentlig var det kanskje et helt annet bilde du leita etter da du tok frem den gamle skoesken med lokk som rommer et helt liv av frosne øyeblikk – kanskje det gamle klassebildet fra 68. Men så dukker altså dette bildet opp.

For det er kanskje sånn de fleste gamle bildene dukker opp hos mange av oss – og det er ofte da vi begynner å tenke oss innover i bildet – hva skjedde den dagen i livet deres?

Du snur bildet, og ser at det er tatt en søndag i juni 1957. Hmm, Vigelandsparken, har de vært der også, tenker du – og du verden, så lykkelige de ser ut! Så begynner kanskje fantasien din å spinne sammen med det du allerede veit.

Stilig fyr

Jo, det var på søndagene, ukas eneste fridag, at de hadde behov for å gjøre noe annet – pynte seg og komme litt bort fra hverdagen på Torshov og trangboddheten i Sandakerveien. Bare for noen timer i hvert fall. Kanskje ta på drakta, den pene med fløyel på lommene og kragen, pumps – den lyse tweedjakka og slips.

Stilig fyr, tenker du – ikke rart at mutter’n falt for ham, nei. For Sidney var irsk sjømann, og på en landlov i Oslo gikk han regelrett på grunn. Kanskje det var i Klingenberggata – kanskje Regnbuen, for de var jo så glade i å danse. Da må det ha vært i en heftig tango det skjedde, tenker du og flirer litt.

Sto der forelska

Og nå står de der altså, forelska, og smiler til fotografen ved inngangen til Vigelandsparken i 1957 – dette året da Axel Jensen ga ut Ikaros, Anne Grete Preus fikk testa lungekapasiteten for første gang på fødeklinikken i Haugesund og Agnar Mykle blei tiltalt for å ha utgitt den utuktige boka «Sangen om den røde rubin».

Neida... ikke noe av dette tenker du på. Men derimot på hva foreldra dine kanskje gjorde etterpå – etter at det har sagt klikk i kameraet til fotografen.

Et gammelt bilde i skoesken

De gikk nok på 11-ern – sto ute på henger’n i finværet og hoppa av i Studenterlunden, hvor Christiania spikerverk året før hadde forært Oslo kommune «Spikersuppa.» De gikk nok arm i arm og titta på folkelivet som yra rundt den nye, brusende fontenen.

Og til slutt Grand Café – sitte ved et vindusbord og titte ut på folka som sklei forbi på Karl Johan over et glass vin og et rekesmørbrød – småpludre om alt mulig mens Ibsen, Oda Krohg og Hans Jæger, som også var forelska – i Oda, driver med sitt i Per Krohgs maleri «Kristianiabohemen» på bakveggen. Åsså fortsatte livet, da – med nye dager og nye bilder.

Er det kanskje sånn vi tenker når vi finner frem og titter på de gamle bildene våre i skoesker og albumer? Jeg gjør det i hvert fall.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler