Jeg synger meg en blå salme

Trude hadde plutselig dukka opp med en flaske rødvin, ganske seint til å være henne.

– Ute, Terje... jeg vil sitte ute – henter’ru glass?

Og mens vi satt og småpludra lavt, kom jeg til å tenke på Erik Byes «Blå salme»... Jeg synger meg en blå, blå salme. Når dagen svinger hatten til farvel...

– Ikke sitt for lenge nå a, Terje.

Det smalt i porten, åsså hørte jeg drosja til Trude forsvant bortover Leirfallsgata mens blåfargen krøyp nedover langs husvegga. Ute i Markveien hadde sommerløvene skrudd ned tempoet og volumet betraktelig.

Georg kom luntende bedagelig rundt hjørne og skulle ha en kveldskos før han tok sats og hoppa inn vinduet til Matti, like elegant som bare en bakgårdskatt kan. Joda, Eriks blå salme passer kjempegodt på de siste kveldene i juli.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler