For en tier i guffe og tre wunderbaum

– Fy faen Tor, det stinker som reine gasskammeret her inne, jo!

Dette er det sterkeste minne jeg har av bensinstasjonen i Sofienberggata, at vi svinger inn til lukta av svidd eksos og eimen av gammal folkevognboble.

Tor hadde akkurat fått lappen, under sterk tvil – i tillegg hadde’n arva den gamle folkevogna etter bestefatter'n sin - og dette var jomfruturen, både for lappen, bobla og tre glade gutter som endelig putra fremover på fire hjul - aleine.

Se til hælvete å brems da

Jeg hadde vært med Tor og fatter'n hans på en av kjøretimene. Allerede ved Gassverktomta i Storgata var «kjørelærer'n» farlig nært et nervøst sammenbrudd.

– Brems! brems! breeeems! Jamen se til hælvete å brems da, din gærning! skreik gubben mens henda hans fomla desperat etter håndbrekket.

– Jamen, han bremsa jo, peip jeg i baksetet.

– Du, Terje... Du holder bare kjeft!, brølte gubben, ildrød i trynet mens svetten bare dreiv a’n.

Reineste parfymen

Men nå, med lappen i lomma, bremsa Tor elegant ved bensinpumpa, for en tier med guffe, ja, bensin altså, og tre pakker Wunderbaum. Vi måtte få dempa ned den dærre jævla eksoslukta litt i hvert fall.

Bobla blei vaska, polert og stæsja opp etter alle kunstens regler. Vi beundra doningen på avstand der den sto og skinte i sommersola mens bensinlukta seiv inn i nesebora som den reineste parfymen.

En klase Wunderbaum blei hengt på speilet, åsså var vi på vei – the boys of summer, i egen bil, riktignok i et sminka lik som nå stinka en blanding av parfymert jordbær, en dæsj 4711 som Tor hadde snausa av mutter’n sin, og eksos, men det ga vi blaffen i.

Men ingenting varer som kjent evig – og i hvert fall ikke en sliten folkevognboble som sikkert mente at’n hadde opplevd det som var å oppleve i løpet av en heftig sommer.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.